Slik påvirker skogbruket klimaet.

Hvorfor hugger vi skogen?

Skogen i Skandinavia binder ca. 55 prosent av det menneskeskapte CO2-utslippet vårt. Så hvorfor er det da positivt å hugge trærne for å lage trebygg og andre treprodukter?

Treets egenskap som et naturlig karbonlager er en viktig grunn til det. Som hos de fleste planter gjør fotosyntesen at treet tar opp karbondioksid (CO2). Treet bruker mest CO2 når det vokser og tar opp mindre CO2 når det er fullvoksent. Når treet råtner eller brennes slippes karbondioksidet ut igjen, men hvis treet hugges og benyttes som f.eks. byggemateriale, fungerer det fortsatt som karbonlager. Et vanlig bolighus i tre vil for eksempel binde opp om lag 16 tonn CO2 i treverket.

Hvis vi skal klare å begrense temperaturøkningen på jorda til under to grader, må vi innen 2100 binde mer karbon enn vi slipper ut, ifølge FNs klimapanel. Det kan vi gjøre ved å «fange» klimagasser fra lufta og lagre dem under bakken, eller ved å ha et aktivt skogbruk og bygge mer i tre. Det krever lite energi å produsere tre, og det kan erstatte ikke-fornybare byggematerialer som slipper ut mer klimagasser.

Mer timmer i skogen

Verdens skoger er et gigantisk karbonlager og for å unngå utslipp fra disse lagrene må avskogingen reduseres. Det er dog stor forskjell på å hugge regnskogen, som ofte ikke blir erstattet av ny skog, og skogen her hjemme. For hvert tre som hugges i Skandinavia plantes det to nye trær, som i vekstfasen bruker mer CO2 enn voksne trær. Det betyr at et aktivt skogbruk bidrar til å binde mer CO2 enn om skogen etter hvert dør på rot. Gjennom økt skogproduksjon er det mulig å øke mengden bundet CO2 fra 1,2 milliarder tonn i 2013 til 1,5 milliarder tonn om 60-70 år, ifølge Trefokus.

For å sikre at skogbruket ikke reduserer det biologiske mangfoldet i skogen, men heller tar vare på alle artene som lever der, er det satt i verk en rekke tiltak. Ved å kartlegge dyre- og fugleartene som lever i skogen, kan vi sikre bevaring av biotoper hvor det lever sjeldne og truede arter. Det er også laget krav til hvor mye skog som skal forvaltes av hensyn til fugleartene, og når på året de ikke skal forstyrres.

Skog dekker rundt 38 prosent av Norges fastlandsareal og i disse områdene finner vi til sammen nesten 11 milliarder trær som er fem cm eller mer i diameter. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning. Faktisk legger de norske skogene på seg med om lag 25 millioner kubikkmeter trevirke hvert år, mens det årlig blir tatt ut ca. ti millioner kubikkmeter tømmer. Moelven er en stor innkjøper av tømmer og for å sikre at råvarene vi anvender kommer fra et bærekraftig skogbruk, kjøper vi sertifisert tømmer.

For å bevare det biologiske mangfoldet, friluftslivet og kulturlandskapet, er skogvern viktig. Ti prosent av skogen i Norge skal vernes og det betyr at i disse områdene får naturen utvikle seg fritt uten menneskelig påvirkning. Klimaeffekten av skogvern er dog omdiskutert. Hvis trærne hugges før de dør, kan de brukes til å erstatte produkter som lages av fossile ressurser som olje, kull og gass, og dermed hindre klimagassutslipp.

I de skandinaviske skogene lagres det mye karbon i rotsystemet og i jorda, og rundt hogst øker CO2-utslippet fra jorda i en periode på 10-30 år, før den nye vegetasjonen igjen sørger for et netto opptak av CO2. Etter hogst skal skogeierne sørge for å få opp ny skog innen tre år. Det kan skje ved hjelp av planting, såing eller naturlig foryngelse fra frø. For å sørge for at den nye skogen etablerer seg raskere, vokser bedre og har høyere overlevelse kan man blottlegge mineraljorda på disse områdene. En slik markberedning forstyrrer jorda og kan dermed føre til et karbontap, men samtidig vil den nye skogen raskere kunne binde CO2 på nytt.

Selv om råstoffet fra skogen er klimavennlig, gir skogsdrift klimagassutslipp. Utslippene kommer blant annet fra drivstoffet til skogsmaskinene og tømmerbilene som frakter tømmeret fra skogen til industrien. Disse utslippene er tatt med i beregningen av effekten ved å bytte ut andre byggematerialer med trelast. Ved å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff, og etter hvert elektriske skogsmaskiner og tømmerbiler, kan man øke effekten ytterligere.

Kilder: Skog – en viktig del av klimaløsningen, Skog.no, Regjeringen.no, Trefokus.

Gallring