På lag med naturen

Verdens skoger er et gigantisk karbonlager og for å unngå utslipp fra disse lagrene må avskogingen reduseres. Det er dog stor forskjell på å hugge regnskogen, som ofte ikke blir erstattet av ny skog, og skogen her hjemme. For hvert tre som hugges i Skandinavia plantes det to nye trær, som i vekstfasen bruker mer CO2 enn voksne trær. Det betyr at et aktivt skogbruk bidrar til å binde mer CO2 enn om skogen etter hvert dør på rot. Gjennom økt skogproduksjon er det mulig å øke mengden bundet CO2 fra 1,2 milliarder tonn i 2013 til 1,5 milliarder tonn om 60-70 år, ifølge Trefokus.

For å sikre at skogbruket ikke reduserer det biologiske mangfoldet i skogen, men heller tar vare på alle artene som lever der, er det satt i verk en rekke tiltak. Ved å kartlegge dyre- og fugleartene som lever i skogen, kan vi sikre bevaring av biotoper hvor det lever sjeldne og truede arter. Det er også laget krav til hvor mye skog som skal forvaltes av hensyn til fugleartene, og når på året de ikke skal forstyrres.

Skog dekker rundt 38 prosent av Norges fastlandsareal, og i disse områdene finner vi til sammen nesten 11 milliarder trær som er fem cm eller mer i diameter. I Sverige dekker skog 70 prosent av landområdet. Skandinaviske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning. På mindre enn hundre år har de svenske skogsressursene doblet seg. Faktisk legger de norske og svenske skogene på seg med om lag 25-30 millioner kubikkmeter trevirke hvert år. Moelven er en stor innkjøper av tømmer og for å sikre at råvarene vi anvender kommer fra et ansvarlig skogbruk, kjøper vi sertifisert tømmer.

I de skandinaviske skogene lagres det mye karbon i rotsystemet og i jorda, og rundt hogst øker CO2-utslippet fra jorda i en periode på 10-30 år, før den nye vegetasjonen igjen sørger for et netto opptak av CO2. Etter hogst skal skogeierne sørge for å få opp ny skog innen tre år. Det kan skje ved hjelp av planting, såing eller naturlig foryngelse fra frø. For å sørge for at den nye skogen etablerer seg raskere, vokser bedre og har høyere overlevelse kan man blottlegge mineraljorda på disse områdene. En slik markberedning forstyrrer jorda og kan dermed føre til et karbontap, men samtidig vil den nye skogen raskere kunne binde CO2 på nytt.

Selv om råstoffet fra skogen er klimavennlig, gir skogsdrift klimagassutslipp. Utslippene kommer blant annet fra drivstoffet til skogsmaskinene og tømmerbilene som frakter tømmeret fra skogen til industrien. Disse utslippene er tatt med i beregningen av effekten ved å bytte ut andre byggematerialer med trelast. Ved å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff, og etter hvert elektriske skogsmaskiner og tømmerbiler, kan man øke effekten ytterligere.