Hos Moelven Valåsen AB har de tatt et viktig grep for å unngå energisløsing, og bli mest mulig klimasmarte. Det handler ikke om å slå av lyset i rommet du går ut av, men om å gjøre noe der det virkelig monner. Nye og oppgraderte tørker ble den opplagte løsningen.

Det er to store omveltinger som har skjedd på Valåsen de siste årene: nybygging og renovering av tørkene, inkludert et nytt styringssystem for kontinuerlig vedlikehold, og selve revolusjonen, digitalisering av sagbruket.

- Fra 2009 til 2017 har vi totalt minsket forbruket av varmeenergi fra 346 kw pr m3 ferdig vare til 285. Når vi vet at tørkene står år for rundt 80 prosent av energiforbruket var det ikke særlig vanskelig å bestemme at det var der vi måtte sette inn støtet, forklarer Peter Rockedahl, teknisk direktør i divisjon Timber.

Høye mål med forskningssamarbeid

Rockedahl understreker at grepene var viktige, men at de også har svært dyktige medarbeidere tilknyttet tørkene, som følger opp de nye kravene til vedlikehold. Nytt utstyr har også muliggjort drift døgnet rundt, noe som har økt produksjonen betydelig.

- Vi går gjennom hele energiflyten i selskapet, men det var altså tørkene som måtte få førsteprioritet. Vi kan ikke holde på med symbolpolitikk, understreker Moelven Valåsens direktør, Fredrik Wallenstad.

Wallenstad og Rockedahl er skjønt enige om at de store miljøgevinstene kommer når innsatsen også lønner seg økonomisk. Idealisme alene holder ikke. Utsiktene til større produktivitet og forbedret resultat må til for å nå klimamålene.

Og for CSR-målet «Vi har klimasmarte produkter og tjenester» er det viktigste målet å redusere elektrisitetsforbruket med åtte prosent innen 2020. Her er Valåsen svært godt i gang, og har satt seg enda høyere mål enn som så.


- Vi har som mål å øke prosesseffektiviteten med 15 prosent og redusere energiforbruket med ti prosent innen august i år. Det er ikke sikkert vi når dem, men vi skal kunne vise at vi kommer dit. Vi samarbeider tett med flere forskningsinstitusjoner i Sverige, og kan ikke styre alt alene, forklarer Wallenstad.

Kunnskaps- og delingskultur

For å kunne måle energibesparelsene, og se hvor forbedringer kan gjøres, er det 300 energimålere i drift på hele anlegget. Og digitaliseringen av Moelvens største sagbruk har også ført til en lang rekke andre forbedringer som betyr styrket prosessovervåkning, kvalitetsstyring og ikke minst en bedre materialutnyttelse.

Jo mer vi vet om skogens råvarer, desto mer kan vi optimalisere kvaliteten på de produktene vi foredler, og i tillegg redusere energibruken under produksjonen.

Peter Rockedahl

Et digitalisert sagbruk framskaffer helt ny og verdifull informasjon om skogens råvarer, som det gjelder å utnytte maksimalt. De er på vei, men har ennå mye å lære.

Det er enorme mengder data som samles, og kommer opp på skjermene hos operatørene, og Wallenstad og Rockedahl er enige om at det kan bli for mye. Det kan virke mot sin hensikt. Planen er derfor å styre bedre hva som vises hos den den enkelte, og at viktig informasjon popper opp nå noe spesielt skjer.

Samspillet mellom all den nye teknologien og de ansatte er et viktig område for Moelven Valåsen AB:

- Det betyr mye for oss at medarbeiderne får et eierskap til det de holder på med, og lærer av hverandre. Vi har ulike fora der fagfolkene snakker sammen, og vi i ledelsen deltar også. Delingskultur er noe vi ønsker å stimulere til, sier Rockedahl.

Det deles ikke bare internt. Samarbeidet med store, viktige forskningsinstitusjoner forplikter til å dele med resten av bransjen. Wallenstad kan fortelle at de skriver artikler, og deltar på seminarer og messer for å spre ny kunnskap.