Tørker med storm

HOS MOELVEN VALÅSEN AB i Karlskoga, Moelvens største sagbruk, går tørkene 24 timer i døgnet. Tørkepasserne har tre skift i døgnet, og de fjorten kammertørkene og fem vandretørkene går kontinuerlig. Overvåking, planlegging, plassering og prosess gjennomføres ved hjelp av moderne teknologi. 
  Systemet sikrer full kontroll og full sporbarhet. Et kart over fabrikkområdet viser alle paller i de ulike tørkene, og alle pallene med ferdig tørket virke. Et dobbeltklikk på en pall – og vips så er hele historikken oppe: Når det ble tørket, i hvilken tørke, til hvilken fuktighetsgrad, kontrollert av hvem, ja til og med hvem som kjørte trucken kommer opp. 
  – Vi har hatt dette systemet i halvannet år, og det er den største forbedringen som er skjedd innen tørketeknologi på de 20 årene jeg har jobbet med dette, sier tørkeekspert Lennart Karlström ved Moelven Valåsen. 
  Systemet gjør det også mulig å koble seg på hjemmefra, eller fra mobilen, slik at den som er på jobb alltid har noen å diskutere eller rådføre seg med. 
  Teknologien kan imidlertid ikke erstatte all kunnskap og erfaring. Karlström og hans kolleger sammenholder mange data for å sikre rett anvendelse av råvaren og rett tørking.
  – Kommer tømmeret fra sør eller nord? Hvordan er densiteten? Hvor og hvor lenge har det vært lagret? Hva skal det brukes til? oppsummerer Henrik Öhrn, en av Moelvens tørkeeksperter. Også den aktuelle årstiden er en faktor som påvirker. 
  Å bli god på tørking krever derfor både kunnskap, analytiske evner – og minst en ting til, ifølge de to.
  – Skal vi til en hver tid levere rett kvalitet, legger man ikke jobben fra seg og går hjem, men analyserer funnene og sørger for å være i forkant. Skal man bli god, må det være en lidenskap, sier Öhrn.

Nøye utverlgelse

Prosessen for å sikre at trekvaliteten som leveres hos produsentene skal være slik de har bestilt, begynner imidlertid allerede ved tømmerinntaket. For når tømmerbilen ankommer brukene, starter en nøye sortering og overvåking av hver enkelt stokk. Kvalitet, tykkelse og lengde kartlegges i 35 ulike kategorier. Stokkene som senere skal til komponentfabrikker, gulv, dør og vindusprosenter gjennomlyses av røntgenmaskiner for å sjekke blant annet fiberstrukturen. Etter målingen på sorteringen blir stokkene lagret etter dimensjon og kvalitet.  
  Eksponering mot sollys forringer kvaliteten på treet. Stokkene blir derfor barket først like før de skal sages. Hver plank identifiseres på nytt for å vurdere egenskapene. Blant annet jaktes det på materialer med mye kjerneved. 
  Treverk som skal tørkes maskinelt skal ha kortest mulig ventetid før tørkingen kan starte, normalt ikke mer enn ett-to døgn. Hvis materialene blir eksponert for sol og vind, starter tørkingen. Dette må operatørene ta hensyn til når tørkeanlegget skal kjøres i gang, og vindstyrke og temperatur skal stilles inn. 
  Tørkerommet fylles opp med 16-24 paller med materialer. Hver pall er 5,5 meter bred, 1,5 meter høy og 1,5 meter dyp. Normalt foregår tørkingen fra 50 til 70 timer. Temperaturen er fra 60 til 75 grader. Viftene produserer storm styrke for at varmen skal spre seg mellom trelasten, som er stablet slik at det er luftlag på alle kanter. Tørkeprosessen styres ut fra hva materialene skal brukes til. Listverk og gulvbord skal som regel ha 12 prosent fuktighet etter tørking, byggtre og utvendig panel 16 prosent og tre til impregnering 18 prosent. 

Må ikke koke

– Systematikk, kontroll, oppfølging og korrigering er nøkkelord under tørkeprosessene, sier teknisk direktør Peter Rockedahl i Moelven Timber.
  I alt har operatørene hundre ulike tørkeprosesser å velge mellom. Feil tørkeprosess kan gi flere negative utslag på treverket: Krymping, kuving, deformasjoner og kvistutslag. 
  I tillegg til at operatørene må ha oversikt over hvor lenge materialene eventuelt har ligget utendørs, må de sjekke tørkerommet for eventuelle luftlekkasjer. Jo høyere temperatur det er i tørkerommet, jo bedre er det for tørkeprosessen. Men bare opp til et visst punkt. For høy temperatur fører til at treet koker, særlig når treet har mye kvist. Lavere temperatur øker sjanse for sprekkdannelser i materialene. Samtidig tilsettes 600 liter vann i timen de siste seks-åtte timene for å balansere mot forflyttingen av fuktigheten fra den innerste delen av planken og ut til overflaten. En optimal fuktighetsutjamning, såkalt kondisjonering, tar ut spenninger i virket og eliminerer risikoen for sprekker.
  Når tørkingen er avsluttet tas det prøver for å sjekke at materialene har rett fuktighet og kvalitet. Ulike kvaliteter sorteres, før de pakkes og kjøres til neste ledd i prosessen. 

Nesten nulltolleranse

Hos en kunde som Moelven Profil, som er en komponentfabrikk, er de avhengige av et helt presist fuktighetsnivå for å kunne lime sammen komponenter. Her produseres laminerte emner av furu basert på kundenes spesifikasjoner. Deres hovedkunde er dør- og vindusprodusenten Natre, som skal ha en fuktighet på 12 prosent. Avviket kan være pluss/minus to prosent. På fabrikken foretar de 37 ansatte fingerskjøting, laminering og høvling. Under lamineringen limes tre eller flere komponenter sammen. For å få rett styrke må limet hefte godt. Det forutsetter blant annet en fuktighet i treet som er i henhold til standarden som limprodusenten har satt. Avvik i fuktigheten kan føre til at komponentene kroker seg eller får spenninger. 
  – Vi sjekker fuktighet, kvalitet, tykkelse og bredde på materialene som ankommer Moelven Profil. Hele prosessen fra ankomst til levering hos kunde er sporbar, sier Bjørn Kristiansen, markedssjef hos Moelven Profil.
  Fabrikken har også eget tørkeanlegg som tas i bruk når enkelte spesialdimensjoner skal tørkes til rett sluttfuktighet, selv om Moelvens egne sagbruk som regel leverer rett råvare med riktig sluttfuktighet.
  – Vår forretningsidé er tuftet på at vi skal levere rett kvalitet og til avtalt tid. Dette innebærer tett samarbeid med våre kunder i produktutviklingen, sier Kristiansen, som sammen med medarbeiderne fyller én-to lastebiler daglig med laminerte og fingerskjøtte emner til bruk i dør og vindusproduksjon. 

×