Hopp til innholdet


Nytt liv på låven

Bak låvens røde fasade skjuler det seg en sjelfull, men topp moderne leilighet, med 180 graders utsikt over Norges største innsjø.

Selge småbruket – eller tenke nytt? Paret som eier den idylliske plassen ved Mjøsas bredd, var i tvil. Etter at begge sønnene hadde forlatt redet, hadde Eivor Oswold Bjørnstad og Asbjørn Bjørnstad selv flyttet til en gård i nærheten. Nå var de i midten av 60-årene og følte det var mye hus å holde. Men tilknytningen til plassen var sterk, og utsikten vakker, så det satt langt inne å legge stedet ut for salg. Men hva om de solgte huset til den sønnen som hadde etablert seg med familie og trengte større bolig, og så kunne de selv bygge en leilighet i låven? Den ble da brukt som lager – og rommet dessuten et rustikt festlokale med bar som guttene fikk innredet da de var tenåringer. Da ville de ha en fint feriested om sommeren, med nærhet til både Mjøsa og barnebarn, og en moderne og lettstelt pensjonistbolig.
  De forteller at de ville at noen av barna skulle ta over, og gjøre det såpass tidlig at barnebarna ville ha dette stedet som sitt barndomshjem. Dermed bestemte de seg for å  forfølge tanken og finne ut om det i det hele tatt kunne la seg gjennomføre. Et år senere var alle tillatelser i orden, og de kunne gå i gang med prosjektet. Det skulle vise seg å bli omfattende.
  – En kan trygt si at veien ble til mens vi gikk, forteller Asbjørn Bjørnstad.

Lokale leverandører. Et av parets ønsker var at låven skulle være bygd opp igjen med gamle luftelurer og med kopier av de gamle ytterdørene, og se ut som låve fra tunet. Fasaden er derfor beholdt, og det er ikke lagt inn vinduer. Ved siden av rent visuelle hensyn, var også de to generasjonene – som har et gjensidig godt forhold – enige om at det er greit om de ikke kunne kikke direkte inn til hverandre.
  Men kledningen er ny, fra Moelven, som jo er en hjørnesteinsvirksomhet i området.
  – Vi bruker norske materialer og lokale leverandører til alle varer og tjenester, så langt det er mulig, sier de.
  Paret hadde flere som hørte om planene og som anbefalte å rive ned låven som var fra 1940, og bygge fra grunnen. Det ville klart vært mer effektivt og økonomisk, men da følte de at byggets sjel ville gå tapt. Så fikk paret høre om arkitekt Patrik Skjærstad.
  – Heldigvis. For etter at vi hadde pratet med han, var vi ikke i tvil om at han ville være rett person for prosjektet. Han sa seg enig i at låvens særpreg og sjarm ville gå tapt om den skulle bygges fra grunnen og forstod med én gang hva vi ønsket å gjøre. Gjennom hele prosjektet har han vært en flink og lyttende samarbeidspartner, fastslår de to.

Veggene er ikke kledd med panel, men gulvbord fra Moelven. De har en stivhet som bidrar til veggenes stabilitet.Låvebeboer Asbjørn Bjørnstad

Godt samarbeid. De var altså enige om å la konstruksjonen stå, og heller renovere og bygge om. De valgte en lokal byggmester, noe som skulle vise seg å være et lykkelig valg. Han oppfattet raskt hva paret var opptatt av, og hadde også mange diskusjoner med arkitekten, som er tidligere tømrer. Det ble et veldig godt samarbeid, som også inkluderte parets faste snekker. 
  Leiligheten går over to etasjer, med gjesterom og kontor, bad, gang og garderobe i første etasje, og loftsstue med kjøkken, soverom og bad i andre. Der paret var opptatt av å unngå vinduer mot tunet, ønsket de desto større glassflate i kortveggen mot innsjøen på stua, og på den andre langsiden. Der slipper derfor lyset inn fra gulv til  øverst i gavlen. Utenfor har de anlagt en romslig balkong, med rekkverk i glass, slik at den ikke stjeler noe av lyset.
  Også på langveggen er det en stor glassflate som strekker seg fra gulvet i første til taket andre etasje, slik at entreen nede og hele trappegangen bader i dagslys. Paret er svært tilfreds med at de valgte å høre på arkitektens forslag. På samme langvegg har de også fått bygget en liten balkong.
  – Den var mitt ønske. Den er helt perfekt for å drikke kaffe i morgensol, sier Eivor Oswold Bjørnstad.

Unikt miljø. I annen etasje er det mer enn den vakre utsikten til Mjøsa som fanger oppmerksomheten. Her har eierne med stor omhu skapt et helt unikt miljø. Veggene er ikke kledd med panel, men gulvbord fra Moelven. Dette har de behandlet med Tyrilin interiørbeis som trekker inn i treet og blir matt slik at treets struktur og egenart bevares. Bruntonen er valgt for at veggen skal harmonere mest mulig med de originale takbjelkene. Men det er ikke bare på grunn av gulvbordenes utseende at de ble valgt til veggene. Gulvbordenes stivhet bidrar til veggenes stabilitet.
I taket valgte de å legge gulvbord i ulike bredder. For å oppnå en kontrast mot veggene, er bordene lutet. Det gjorde de selv på gården hjemme i påsken. Også beisingen, malingen og grunningen har de tatt hånd om selv. Ja, mye av rivingen og grunnarbeider også.
  – Vi liker det jo, fastslår paret som forteller at det er blitt noen prosjekter opp gjennom årene.
  Gulvet, også det fra Moelven, er børstet og oljet.
  – For oss er det viktig å bevare treverkets egen glans, understreker de.
  Det er også brukt limtre på låven, som sperrer og til avstivning. Konstruksjonen måtte nemlig forsterkes. Låven er renovert etter den såkalte TEK 10, de nyeste byggtekniske forskriftene i Norge. De synlige bjelkene har ikke lenger noen funksjon, men er beholdt fordi er en viktig del av særpreget på loftet, forklarer eierene. De understreker at det ikke er materialvalgene som har dratt opp kostnadene i prosjektet, men lønnskostnader og påbud i henhold til TEK 10, som for eksempel krever styrt ventilasjon.

Pensjonistbolig. Paret forteller at de har planlagt leiligheten med tanke på pensjonisttilværelsen. Om det skulle bli nødvendig, kan de bo på én flate i annen etasje, der de har til rettelagt for alt fra vaskemaskin til atkomst for rullestol via låvebrua.
  Som bolig har leiligheten på låven all tenkelig komfort, blant annet vannbåren varme i gulvet. Kjøkkenet er også topp moderne og er integrert i stua. Ekteparet ønsket at det skulle ta minst mulig oppmerksomhet. De valgte derfor en gråbrun farge som harmonerer med naturfargene ellers
på loftet, og kjøleskap og fryser er på diskré vis bygd inn i veggen i gangen.  Selv benkplaten er valgt med omhu; en tynn plate slik at innredningen blir minst mulig dominerende.
Eivor Oswold Bjørnstad har lagt mye omtanke i å finne farger på samme skala, i brunt, trehvitt, eggehvitt og grått. Arbeidet med interiøret er en pågående prosess, og de er opptatt av ingen deler av interiøret alene stjeler mye oppmerksomhet.
  – Jeg har kombinert nye ting og ting vi hadde fra før, og prosessen fortsetter fordi jeg prøver meg litt frem. For oss er det viktig at det ikke er for mange ting her heller. Utsikten er jo en del av opplevelsen inne også, poengterer hun.

Vi angrer ikke et øyeblikk. Vi har fått det akkurat slik vi ønsket her!Lykkelige låveeiere

Beholdt særpreget. Etter at leiligheten stod ferdig på sensommeren har gjester latt seg begeistre – og da særlig over loftstua. Også sønnene synes foreldrenes kommende pensjonistbolig er blitt fin.
  – De anerkjenner pågangsmotet vårt, for det har jo vært mye jobb, erkjenner paret.
  Apropos sønner; hva skjedde med festlokalet de hadde skapt på låven? Det eksisterer fortsatt, om enn kraftig nedskalert. Til gjengjeld har det ny panel, det vil si gammel panel. Her er den gamle utvendige kledningen lagt, snudd motsatt vei med malingen inn.
  Selve leiligheten er rundt 125 kvadratmeter, og det er vesentlig større enn de først hadde tenkt. Opprinnelige hadde de nemlig sett for seg en leilighet som en egen enhet so skulle stå inni låven. I stedet ble låven leiligheten. De medgir at de nok at tenkt seg om en ekstra gang før de satte i gang med et så vidt  omfattende prosjekt.
  – Men vi angrer ikke et øyeblikk. Vi har fått det akkurat slik vi ønsket her! 

---

Kommentar fra arkitekten: – Et spesielt samarbeid

Å forene opprinnelig uttrykk med moderne komfort og tekniske forskrifter er en krevende øvelse – noe arkitekt Patrik Skjærstad finner svært spennende.
  – Det har vært mange utfordringer underveis, men prosjektet har vært en fantastisk opplevelse. Familien har vært så positiv og nysgjerrig på arkitekturfaget, og samarbeidet med byggmester og håndverkere har vært minneverdig, sier Patrik Skjærstad.
  Han har spesialisert seg på kulturbygg i norske landskap, og under utdannelsen var hans hovedoppgave å transformere om en låve til et pilegrimssenter. På fritiden bygger han om en seter han eier på fjellet. 
  – At familien hadde dette sterke ønsket om å ta vare på låven, gjorde prosjektet veldig spennende for meg – og utfordrende for håndverkerne, sier han. Å bygge en topp moderne leilighet som tilfredsstiller tekniske byggeforskriftene (TEK 10) i en gammel låve, er nemlig ingen enkel sak.
  – Låven er et bygg som har en sterk karakter, stor, romlig og med mye konstruksjon i ulike retninger. Men med innlevelse og forståelse for låven som rom, vil ikke dette være noen hinder, tvert imot gir hvert gammelt bygg noe unikt å jobbe med. Låven er i materialitet levende på grunn av sin åpenhet og utetthet. Den tørker om vinteren og suger til seg fukt om sommeren. Et moderne bygg krever et lukket volum, uten bevegelse. Under byggeperioden oppdaget vi en forskyvning i konstruksjonen på 8 cm som resultat av alder og påkjenninger opp gjennom årene, denne ble tatt vare på og innlemmet i det arkitektoniske uttrykket. Alt skal ikke rettes opp når det kommer til eksisterende bygg, konstaterer han. Arkitekten forteller at bygget ble strippet ned til konstruksjonen, og bygd opp igjen av særdeles gode håndverkere.
  – Materialvalgene ble gjort underveis, og de ble gjort i låvens karakter og ånd, understreker han. Valget med gulvbord til vegger og tak bidro til at bygget ble mer stabilt. Alle dører og vinduer er innmålt på stedet og produsert etter at låven var bygd opp igjen. Det meste er laget i en til en skala.
  – Vi tegnet etter hvert som låven viste oss hvordan den ville vare, forming gjennom samspill. forklarer Skjærstad. Med tanke på resultatet, synes han helheten har blitt svært vellykket.
  – Låven har fått sin dualitet, der den fremstår som låve mot nord og har en moderne bygnings form mot sør.  – Og på innsiden finnes en landlig loftsleilighet, med lunhet fra låven. Jeg tror vi vil se mange flere slike renovasjonsprosjekter i tiden fremover.

Fakta
  • Byggetid: 14 måneder
  • Arkitekt: Patrik Skjærstad, nå i Aursand og Spangen Arkitekter, Hamar
  • Byggmester: Trond Reksen med snekkere fra Reksgård Bygg, Moelv
  • Snekker: Ivar Olsen
  • Leveranse: Moelven gulv brukt i vegger, tak og gulv. Limtre i konstruksjonen. Utvendig kledning.
Panel
Panel
Innvendig panel har lange tradisjoner i Skandinavia, og brukes både som veggpanel og takpanel. Det er stadig like aktuelt i det skandinaviske trendbildet. Tre er et ærlig materiale. Det er varmt, naturlig, miljøvennlig, lett å bearbeide, klassisk og varig. Tre er trendy!
Listverk
Listverk
Riktig listverk bidrar til å understreke og fremheve særpreget i din bolig – listverket er kronen på verket og gjør rommet komplett og elegant. Listverket utgjør skillet mellom gulv og vegg – og vegg og tak. Det er opp til deg om listen er en forlengelse av veggen eller av gulvet. Tenk på farge og materialkombinasjoner og tenk på hva som er praktisk. Ønsker du å fremheve et vakkert tak vil dette kunne rammes inn med en bred og dekorativ takramme.
Tregulv
Tregulv
Gulvet er en av de viktigste ingrediensene i et rom, og det finnes en mengde ulike typer gulv å velge mellom: Tepper, linoleum, fliser, parkett og tregulv for å nevne noen. Alle har ulike egenskaper, og du bør tenke over hva det er du ønsker deg, og til hvilken pris. Gulv får du i alle prisklasser. Prosessen med å bytte gulv kan være relativt tidkrevende, det kan derfor være lurt å velge et gulv som holder seg fint i mange år, og som fungerer godt sammen med veggene og resten av interiøret. Moelven tilbyr tre ulike tregulv i vårt standardsortiment: Heltregulv i furu, gran og eik, Herregårdsgulv i eik og EcoGreen parkett i eik. I tillegg har vi et bredt utvalg av bestillingsgulv i mange ulike treslag.
Limtre, Massivtre og Kerto/LVL
Vi produserer standard- og spesialbjelker i limtre, utvikler og leverer løsninger for idrettshaller, landbruksbygg, forretningsbygg, kontorlokaler, skolebygg, bruer m.m. I tillegg lagerfører og selger vi Kerto® i det norske markedet.
Huset i skogen
Det nye Prøysenhuset blir i dikterens ånd;  enkelt og nært, men samtidig nyskapende. Illustrasjon: Snøhetta
Slik blir huset som reises til 100-årsjubileet for den norske dikteren og visekunstneren Alf Prøysen. Bygget er signert Snøhetta, som valgte en konstruksjon i limtre.