Hopp til innholdet


Våre nye møteplasser

Folks handlevaner og ­sosiale ­atferd er endret,­ og kjøpesentrene følger opp. Over hele ­Skandinavia er bygge­aktiviteten stor, med nybygging, revitaliseringer og utvidelser. Hva er «det gode rom» på et senter i dag?

I KAMPEN OM KUNDENE er opplevelse et viktig stikkord, og ut av de tallrike byggeprosjektene materialiserer det seg stadig flottere sentre der satsningen på arkitektur, design og maksimal tilrettelegging for kunden er åpenbar.
  I større grad enn tidligere er også det estetiske vektlagt, både innvendig og utvendig. – I konkurransen om kundene har estetikken og opplevelsen fått større og større betydning. Man kan jo bare tenke med seg selv, når sentrene har så lik butikkmiks – så velger man det senteret som er mest attraktivt, forklarer Bror William Stende i Handel-og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) , Direktør mote og fritid.
  I dag skjer 40 prosent av den totale detaljhandelsomsetningen i Norge i kjøpesentre. Konkurransen om kundenes gunst er tøffere enn noen gang.

I dag åpner vi sentrene mot omgivelsene på en annen måte, og med en estetikk som til og med arkitekter vil anerkjenne, fastslår Bjerke. Direktøren erkjenner at kundenes bruk av sentre har endret seg. 
Tron Harald Bjerke, direktør Olav Thon Gruppen

FRA INNADVENDT TIL UTADVENDT. Direktør Tron Harald Bjerke i eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen bekrefter at de til enhver tid har mellom åtte og ti uviklingsprosjekter gående, utbygginger og revitaliseringer. Med en portefølje som for øyeblikket teller 82 sentre i Norge, samt tre på svensk jord, er Olav Thon Gruppen den største aktøren i Norge og stor også i skandinavisk målestokk. Mye har skjedd siden de første industrieiendommene ble bygd om til sentre 80-tallet. Sett med dagens øyne ble dette innadvendte sentre.
  – I dag åpner vi sentrene mot omgivelsene på en annen måte, og med en estetikk som til og med arkitekter vil anerkjenne, fastslår Bjerke. Direktøren erkjenner at kundenes bruk av sentre har endret seg. 
  – Sentrene er blitt en møteplass, et sted der folk treffes for å være sosiale, forklarer Bjerke som mener det er vanskelig å gi én bestemt oppskrift på hva som er «det gode rom» på et senter. 
  – Dette er mer komplisert enn mange tror. Det handler om totalopplevelsen av butikkene, fasadene og volumet. Leietakersammensetningen. Møteplassene som er skapt, menneskene man møter der og den stemningen en opplever, forklarer han.
  Å oppgradere sentrene er en jobb man ikke ­kommer forbi. Det er ikke lenger nok å bare dekke de fundamentale behovene.
  – Kunder er ikke lojale. Dukker det opp noe de ­liker bedre på andre siden av gata, så går de dit, sier Bjerke, som gjerne siterer Olav Thon, eiendomsmogulen selv: Stillstand er tilbakegang.

LIKT I SKANDINAVIA. Om aktiviteten har vært høy i Norge, har det ikke vært dårligere på svensk side av grensen. 
  – Det har eksplodert, sier Karolin Forsling, Affärsområdeschef Retail på AMF som er et av Sveriges største eiendomsselskap. Virksomheten har konsentrert seg om å utvikle og forvalte eiendommer for kontor og handel i Stockholm og Gøteborg. 
  – Sentrene blir større og større, og man må stappe inn mer og mer innhold. Konkurransen har blitt så mye tøffere, konstaterer Forsling som mener mange sentre er for like. 
  – Vi har sett stor grad av kopiering, og det har funket en periode. Jeg tror vi står foran en utfordring. Det er nok ikke lenger nok å bygge inn alle hygienefaktorene, at senteret stort, luftig, lyst, rent, har gode parkeringsmuligheter og så videre. Det handler om å se an stedet der senteret skal fungere, forklarer hun.
  Hva som skaper det gode rom på et senter i dag? Forsling trekker frem utbudet på senteret, altså innholdet, men også arkitekturen og det uidentifiserbare som det ikke går an å generalisere over.
  – Det holder ikke lenger å lage et skall. Det må også fylles med sjel og identitet. Hva som skal til, vil variere fra sted til sted. Vi må rett og slett bli dyktigere til å forstå mikroperspektivet, understreker hun.

MÅ BERIKE SHOPPINGOPPLEVELSEN. ­Wilner Anderson, Country Manager i Steen & Strøm Sverige, har en rekke store prosjekter i porte­føljen, der Emporia i Hyllie er det mest spektakulære. Han mener kundenes forventninger har økt i takt med de tallrike renoveringene. 
  – Churchill skal ha sagt at «først skaper vi våre hus, så skaper husene oss». I videre forstand kan man si at våre omgivelser påvirker oss på mange måter. Trivsel i et hus eller et rom avhenger av hvordan det er laget, og her har arkitektur og formgiving stor betydning. Det innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at det skal være «fint, prangende eller luksuriøst», men at rommet eller huset er bevisst konstruert og formgitt slik at det er hensiktmessig med tanke på formålet – og kanskje aller viktigst – at det gir menneskene en god opplevelse, sier han.

Sentrene er av stor betydning for detaljhandelen i sin helhet, og for utviklingen av både byer, regioner og samfunn.
Nina Bang, Urban Designer hos Årstiderne

LOKAL FORANKRING. «Det er ikke stor kunst å tegne noe flott. Derimot er det krevende å forankre et byggeri i et lokalområde og tenke design og målgruppe inn i det endelige resultatet.» Sitatet er hentet fra nettsidene til danske Årstiderne Arkitekter som har tegnet en rekke store kjøpesentre både i Danmark og Norge.
  – Vi har alltid vært opptatt av at shoppingsentre skal tilby noe mer og noe annet enn «bare» de fysiske rammer. Sentrene er av stor betydning for detaljhandelen i sin helhet, og for utviklingen av både byer, regioner og samfunn, forteller Nina Bang, Urban Designer hos Årstiderne. 
  – Vi betrakter sentrene som en viktig faktor i måten vi sosialiserer på. Helt fra konseptutviklingsstadiet fokuserer vi derfor blant annet på hvordan sentrene hver for seg kan og skal romme plass til attraktive og nytenkende møteplasser, forklarer hun.
  Arkitektmiljøet er opptatt av at sentrene brukes i hverdagen og mener de fyller en teaterscenes kvaliteter:
  – Som kunde kan og bør man forvente noe nytt og overraskende hver gang man kommer. Forandring over tid – dag, måned, sesong eller år – er derfor et velkjent trekk hos de fleste shoppingsentre.
  Men standard er ikke lenger godt nok:
  – Kundene forventer både flere og bedre tilbud og tjenester enn tidligere. Fornyelse, forandring og forventning går hånd i hånd. På den måten opplever shoppingsentre som greier å fornye og forandre seg en stigende forventning fra sine kunder – og større omtale og oppmerksomhet i det hele tatt.