Hopp til innholdet


Vakre landemerker i norden

Også i Europa er det populært å bygge kjørebruer i tre. Men det er kun i Skandinavia at de flotte bærekonstruksjonene er synlige i landskapet.

I de nordiske landene kan brua trykkimpregneres med trekonserveringsmiddelet kreosot som har råtehemmende egenskaper og øker trevirkets levetid. Til sammenligning har det i Sveits og Østerrike vært bygget trebruer i mange år, men disse landene har et krav om ikke å benytte kreosot i impregneringen. For å beskytte brua mot sopp- og innsektangrep, må den derfor bygges inn.
  – Bærekonstruksjonen i ei trebru er ofte veldig pen å se på. Ved å dekke den til, forsvinner denne viktige estetiske dimensjonen for publikum. I Norge og Skandinavia kan vi utnytte dette aspektet til fulle, og det er da også en viktig grunn til at trebrua nå seiler opp som en sterk konkurrent til bruer laget i stål og betong, sier Hilde Rannem Isaksen i Norconsult.

KONKURRANSEDYKTIG. Som rådgivende ingeniør har Norconsult vært sentral i utviklingen av store trebruer de siste tolv årene. Isaksen har blant annet vært prosjekteringsleder for trekonstruksjonen på Flisa bru.
  – Trebrua representerer en brytning med den arkitektoniske utfoldelsen som har vært tradisjon for motorveibruer og overgangsbruer. Sammenlignet med betongbruer ser de penere ut, og det er enklere å få til morsomme løsninger, sier Isaksen.
  Kostnadsmessig er det hipp som happ. Trebrua er nå konkurransedyktig på pris sammenlignet med stål og betong. En av grunnene er at en ved skifte av overbygningen fra stål eller betong til tre på større bruer, kan de opprinnelige fundamentene brukes. Siden tre er lettere enn betong og delvis også stål, vil fundamentene i tillegg kunne tåle ei bredere bru i tre.
  – De bruene som hittil er skiftet ut har vært trafikkhalser med bare ett kjørefelt. Det at vi kan bygge ei tofelts bru på fundamentene etter en enfelts, gjør prosjektet rimeligere, sier Isaksen.

STÅR I 100 ÅR. Med hensyn til levetid, gjelder de samme prosjekteringskravene for tre som for annet materiale. Ei bru skal kunne stå i 100 år. Skader på konstruksjonen kan føre til kortere levetid enn forutsatt, men det gjelder for alle typer materialer.
  – Vi har ikke erfaringsgrunnlaget som tilsier at vi kan garantere det, men det er lagt ned mye arbeid i å utarbeide gode detaljer slik at bruene skal holde like lenge som de i betong og stål, sier Isaksen.