Hopp til innholdet


Tre etasjer i tre

På Älgö i Stockholms skjærgård står det et hus som ikke ligner på noe annet. Villa Moelven minner om en labyrint, med sine tre ­etasjer, ti rom og ti trapper. Og nesten hele huset består av nordisk gran og furu, blant annet over 1000 kvadratmeter ubehandlet kryssfiner.

REKLAMEMANNEN og formgiveren Klas Holm flyttet­ inn sammen med familien i august 2014, etter fem års arbeid med huset. Selv vokste han opp utenfor Uppsala, på en setegård fra 1700-tallet, en trebygning som etter flere hundre år fortsatt er i god stand.

 – Vi lurte på hvorfor det gamle huset har stått så lenge, og hva det er med konstruksjonen som gjør det så holdbart. Det gav meg lyst til å bygge et nytt hus bare av tre på tradisjonelt vis, men samtidig moderne.

Det ble en interessant utfordring å bygge et hus bestående av nesten 100 prosent tre. Og det viste seg at det går an. Klas Holm

Han tok kontakt med Moelven, og de innledet et nært samarbeid. Moelven spilte en aktiv rolle i prosjektet og bidro med ekspertise samt teknisk og økonomisk støtte. Alt tremateriale er levert av Moelven.

KONTRAST til det hvite og kjølige. Tomten ved havet er spektakulær – planbestemmelsene innebar at det bare kunne bygges ett høyt hus – og Klas Holm ville at det skulle føles som om byggematerialet var hentet fra tomten. Det er brukt bare nordiske treslag, og nesten alt er rent tre.

Klas Holms stikkord til arkitektene var labyrintisk, trangt, smalt, tropisk og nordisk. Opplevelsen skulle maksimeres. Alt skulle dras så langt som mulig.

 – Labyrinten var en metafor. Jeg har selv tegnet hus tidlig­ere og vært tilhenger av store, åpne planløsninger, men jeg er blitt lei av det hvite og kjølige. Jeg synes det er interessant med hus som leker med romsligheten, og som også har små rom og rom med lav takhøyde. Følelsen man får når man kommer inn på soverommet vårt, der det er to meter under taket, er at det er kjempekoselig der.

BLIR VAKRERE med tiden. Den 300 kvadratmeter store Villa Moelven har ubehandlet furukryssfiner i hele huset. Unntaket er kjøkkenet, der den har fått et lett strøk med lakk.

 – Kryssfiner vekker sterke følelser. Det skyldes nok at det er blitt mye brukt som et billig byggemateriale. Men den kvali­teten vi har her i huset, får frem treet på en fantastisk måte: Det er mye liv i det, man ser årringene tydelig, og det blir litt mer ­spennende enn en panelvegg, sier Klas Holm.

– I begynnelsen er kryssfineren nesten hvit. Det sies ofte at den gulner etter hvert, men jeg synes snarere at den mørkner. Så dette huset vil endre karakter, og jeg tror det vil bli enda vakrere med tiden.

DET FINNES ulike metoder for å feste kryssfiner til veggen, og for Klas Holm var det ingen som utpekte seg. I Villa Moelven­ valgte de å bruke stifter, og de små hullene etter stiftene ble sparklet igjen med furusparkel.

 – Kryssfiner er et veldig takknemlig materiale å jobbe med. Man kan skru i det og feste ting på mange ulike måter. Og selv om treet er litt mer følsomt for fuktighet og væte, er det – i motsetning til en gipsvegg – også ganske enkelt å reparere. I verste fall finner man bare frem sandpapiret eller bytter ut en del, forklarer Klas Holm.

Snekkere, arkitekter, formgivere, fotografer og journalister fra Sverige og andre land besøker det spennende trehuset ved havet, og Klas Holm bruker mye tid på å vise frem huset og fortelle om prosessen. Villa Moelven har satt en ny standard for bygging av trehus. 

ØKOLOGISKE VALG for hus. Både arkitekter, byggefirmaer og vanlige folk ønsker å gjøre gode økologiske valg når de ­bygger, og tre er det mest miljøvennlige byggematerialet som finnes.

 – Det som også har vært spennende med Villa Moelven, er at byggherren, privatpersonen Klas Holm, hadde en visjon om å bygge et økologisk hus i best mulig materiale. Og da falt jo valget fort på tre, forteller Peter Johnson ved Moelven Woods prosjektavdeling. Han har vært rådgivende kontaktperson for Villa Moelven-prosjektet.

 – Det er et fantastisk og veldig viktig hus. Det skiller seg ut og får nok de fleste til å heve blikket. Peter Johnson

Det reiser mange ­spørsmål, ikke minst arkitektonisk – for eksempel om det virkelig går an å bygge i hundre prosent tre. Og det gjør det jo, sier Peter Johnson.