Hopp til innholdet


Spektakulært byggeri

Er fremveksten av signalbygg bare til berikelse, eller bør vi besinne oss?

FOR ARKITEKTENE hos Henning Larsen Architects er det viktigste alltid å gi folk en opplevelse – og gjerne en opplevelse utenom det vanlige.
  – Vi tegner ikke for å lage spektakulær arkitektur. Men blir det endelige resultatet – sett med andres øyne – både funksjonelt og markant, så har vi lyktes godt.
  Selv om arkitektene hos Henning Larsen Architects i Danmark på typisk ydmykt vis omtaler sine egne verk i forsiktige ordelag, skal det ikke mange klikk på firmaets hjemmeside til for å se at de virkelig har greie på arkitektur – uansett om de bygger på Island eller i Saudi-Arabia.
  I Danmark er et av de nyeste prosjektene Moesgaard Museum ved Århus – et bygg som allerede før det har åpnet, har fått ikonisk status fordi det har fått et helt spesielt uttrykk og ikke ligner noe vi har sett før. Men den skrånende byggetomten inspirerte til en løsning utenom det vanlige. Og det ga arkitektene ideen om å skjære tre snitt i bakken og så å si vippe bakken opp slik at den ble til taket på et hus.
  – Det er et bygg som i utgangspunktet er veldig praktisk tenkt. Blant annet med tanke på at folk fortsatt skulle kunne bruke området, og med tanke på lys og varme inni bygningen. At det samtidig har blitt skikkelig tøft å se på visuelt, er med på å understreke enkelheten, sier Niels Edeltoft, som har vært prosjektleder for bygget. 

BEHOVENE BESTEMMER. Og den rekkefølgen gjentar seg i Kolding, hvor Peter Koch har vært prosjektarkitekt under oppføringen av Syddansk Universitet. Her er det endelige resultatet også blitt et markant varemerke for byen – trekantet i form, en avansert fasade med intelligent solskjerming i form av bevegelige skodder, og en arkitektonisk opplevelse når man kommer inn i det høye, trekantede atriet.
  – Når vi går i gang med et nytt prosjekt, har vi alltid et ønske om å gi folk bygg og rom som er mettet med opplevelser. Dessuten skal bygget oppfylle sitt formål. Det er det sentrale for meg, sier Peter Koch.
  Slik han ser det, er god arkitektur dermed alltid en konsekvens av konkrete behov og en arkitektonisk ambisjon, mer enn ønsket om å lage noe spektakulært. Men når det er sagt, ser han en skandinavisk arkitektur som beveger seg vekk fra den vinkelrette tendensen på 1990-tallet. Det bunner nok mest i at arkitektur ikke er en statisk størrelse, men hele tiden utvikler seg naturlig og organisk, mener han.
  – Når vi jobber i Midtøsten, skal arkitekturen tenkes inn i en annen kontekst enn når vi jobber i Skandinavia. Omgivelsene og kulturen er annerledes, og det avspeiler seg i det vi gjør, sier Peter Koch.

Når vi går i gang med et nytt prosjekt,
har vi alltid et ønske om å gi
folk bygninger og rom som
er mettet med opplevelser.
Arktitekt Peter Koch

ET AVTRYKK. Begge arkitektene legger vekt på at de med sin arkitektur først og fremst ønsker å oppfylle byggherrens behov, men også å gi folk en opplevelse. Og helst en opplevelse de ikke har hatt før. Arkitekturen er hele tiden i utvikling, og det kommer stadig nye løsninger. Når bygningene samtidig alltid ligger et nytt sted – i en ny kontekst – blir de heller ikke like hverandre. Arkitekturen fornyer seg.
  – Som arkitekt har man alltid et ønske om å lage noe spesielt– noe som gjør jobben, og som tiltrekker seg oppmerksomhet på en god måte. Vi vil gjerne etterlate oss et avtrykk for ettertiden. Det er jo det vi blir høye av, og det vi lever for. Og ja, vi ser stadig mer eksotisk arkitektur som skriker opp i landskapet. Derfor skal det mer og mer til. Men mer kan noen ganger også være å velge en annen vei, sier Niels Edeltoft, som ser en arkitektur som utvikler seg og skifter uttrykk avhengig av behov, omgivelser og byggherrer.

Vi vil gjerne etterlate oss et avtrykk
for ettertiden. Det er jo det vi blir
høye av, og det vi lever for.
Arkitekt Nils Edeltoft

MER TREVERK. Hvor den skandinaviske arkitekturen er på vei, tør ingen av de to spå. Men de påpeker noe de ser som en tendens i valget av byggematerialer. Og det handler spesielt om mer bruk av treverk.
  – Man kan si at treet har fått en renessanse i nordeuropeisk arkitektur. Antakelig som en reaksjon på den minimalistiske stilen. I dag vil vi gjerne ha mer varme og stofflighet inn i bygningene, og vi ser smale stålprofiler bli erstattet av kraftigere profiler i tre. For eksempel har vi på Moesgaard Museum lekt med kombinasjoner av tre, skifer og betong for å skape en spesiell karakter og en varm stemning innendørs, sier Niels Edeltoft.
  Både på museet i Århus og universitetet i Kolding spiller treet som byggemateriale en stor rolle. Det er dels for estetikkens skyld, men dels også på grunn av den økende bevisstheten om bærekraft.
  – Det blir stadig vanligere at prosjekter settes ut med krav til energiforbruk, sertifiseringer og så videre. Dermed blir det også større vekt på materialer, levetid, miljøavtrykk og slike ting. Og her er tre sentralt fordi det er det materialet vi har her i Norden. En annen ting er at tre også er et organisk materiale som kan formes på mange måter og dermed tilføre mye karakter til en bygning. Så vi kommer helt sikkert til å se enda mer treverk. Ikke bare på vegger og i tak, men også som byggemateriale og utvendig overflatebehandling, sier Peter Koch.
  Det er en tendens som begge arkitektene trives godt med. For i hendene på Henning Larsen Architects handler alt om å få form, estetikk, bærekraft, bruksverdi og materialvalg til å gå opp i en høyere enhet – og altså gjerne med et resultat som gir folk en helt spesiell og ny opplevelse.