Hopp til innholdet
Skoleeksempel innen bruk av tre Trondheim kommune bygger nå sin tredje skole i massivtre, etter å ha oppnådd svært gode klimaresultater på de to første.


Skoleeksempel innen bruk av tre

Trondheim kommune bygger nå sin tredje skole i massivtre, etter å ha oppnådd svært gode klimaresultater på de to første.

Først Nardo skole, deretter Åsveien skole og flerbrukshall – og nå Lade skole. Bruk av massivtre og limtre har vært en av nøklene i kommunens systematiske  innsats for å redusere klimagassavtrykket. Læringen fra hvert prosjekt har blitt overført til det neste, med positive konsekvenser både for kommuneøkonomien og miljøet: Lav energibruk, miljøvennlig materialbruk og godt innemiljø ble resultatet på Nardo skole. Et grundig klimagassregnskap gjorde Åsveien skole til en enda mer klimavennlig skole. Opparbeidet kunnskap fra Åsveien er tatt inn i arbeidet med nye Lade skole, som nå er under oppføring og vil bli ferdig neste år.

Trebyen Trondheim: En døråpner for trearkitektur 

 – Med mål om å halvere  utslippene av klimagasser, må man fokusere på de valgene som gir størst gevinst og se bort fra detaljene. Et eksempel på dette er å velge tre fremfor betong i de store tunge konstruksjonene, sier sivilarkitekt MNAL Bård S. Solem i Eggen Arkitekter AS. 

Klimakuttene tas både gjennom valg av bygningsmaterialer, energibruk og transportløsninger.

 – Det handler også om å dimensjonere riktig for å optimalisere materialbruken mest mulig. I tillegg bør man søke arealeffektive løsninger for  ikke å bygge større enn det som er nødvendig og  se på løsninger for sambruk, forklarer Solem.

Skolen med elementer med limtre, massivtre og malmfuru gir betydelig miljøgevinst.

Skolen med elementer med limtre, massivtre og malmfuru gir betydelig miljøgevinst. Foto: Jan Lillehamre 

Ikke grensesprengende. På Åsveien skole og flerbrukshall ble det i stor grad benyttet limtre i konstruktive elementer som søyler og dragere, samt massivtre i dekker. Det er også benyttet massivtre i innvendige vegger og utvendig er anlegget kledd med ubehandlet malmfuru. Synlige treflater benyttes bevisst for å gi anlegget et vennlig, robust særpreg.

Det er dessuten brukt tre og treprodukter for å forbedre de lydmessige kvalitetene i bygget, blant annet treullplater i himling, trinnlydsplater i trefiber og spilevegger med trepanel for å absorbere lyd innendørs.

 – Selv om dette var et pilotprosjekt med høye miljøambisjoner,  var det likevel ikke preget av grensesprengende og kompliserte løsninger. Anerkjente materialer og produkter ble brukt på en fornuftig måte. Poenget er at vi gikk inn og vurderte alle elementer; hovedkonstruksjoner, yttertak, dekker, yttervegger, innervegger, himlinger, isolasjon og kledningsprodukter for å se hvor klimagassutslippet kunne reduseres. Så gjorde vi fornuftige valg der gevinsten ville bli stor. Miljøvennlige prosjekter har en tendens til å bli ekstreme, men det trenger de ikke å være for å oppnå en betydelig gevinst, sier Solem. 

Umiddelbar miljøgevinst. Han påpeker at det fokuseres helhetlig på klima og at det er summen av mange grep som har gjort prosjektet til et skoleeksempel.

 –Vi så også på organisering på tomta med tanke på atkomst og lokalisering av ulike funksjoner, kontakt inne og ute, bygningsvolum, solforhold og ulike aktive og passive energitiltak, sier Solem. Han poengterer at det blant annet er vesentlig å utnytte dagslyset som i tillegg til en energigevinst også gir trivelige lokaler.

Bygget er et passivhus og oppfyller energiklasse A. Dette er viktig for å redusere klimagassutslippet til energibruken i hele byggets levetid, som i teorien er på 60 år. Det at teknisk forskrift hovedsakelig fokuserer på energibruk, kan imidlertid overskygge gevinsten man kan hente ved å se på materialbruken, ifølge Solem.

 – Gevinsten med miljøriktig materialvalg oppnås umiddelbart ved oppføring av bygget.

Gevinsten ved redusert energibruk oppnår tilsvarende gevinst først etter 20-25 års drift, poengterer han. 

Moderne og fremtidsrettet. Etter at Nye Åsveien skole åpnet i mars 2015, er den blitt karakterisert som en av Norges mest moderne og framtidsrettede skoler. Det er ikke Trondheim kommune selv som sier dette. Ordene kom fra delegasjonen fra miljøprogrammet Fremtidens byer, som besøkte skolen etter åpningen.

 – De sa det var den beste skolen de har besøkt. Den står til gullmedalje, og da må det lov å være litt stolt, sier tidligere utbyggingssjef Ingrid Haagensli i Trondheim kommune.

Fra skolens lærere og elever er det også bare godord å høre:

 – Så langt vi hører er ledelse, lærere og elever storfornøyde med skolen, så det er en suksess-historie også med tanke på trivsel.

 Fakta om Åsveien skole: 

  • Byggherre: Trondheim kommune                                                        
  • Arkitekt: Eggen Arkitekter AS
  • Landskapsarkitekt: Løvetanna Landskap AS 
  • Totalentreprenør: Betonmast Trøndelag AS 
  • Ferdigstilt: 2015 

   Mer info: trondheim2030.no