Hopp til innholdet


Skal løfte byggebransjen

Byggebransjen har ikke gjort seg bemerket ved godt samarbeid i verdikjeden, mener tidligere Skanska-direktør Petter Eiken. Nå er han styreleder for initiativet Bygg21, som skal legge til rette for et kunnskapsløft i byggenæringen.

1. Hva er bakgrunnen for Bygg21?
  – Utgangspunktet er Stortingsmelding 28, «Gode Bygg for eit betre samfunn», hvor regjeringen varslet at de ønsker å invitere byggenæringen til et samarbeid for et kunnskapsløft i bransjen. Dette initiativet er kalt Bygg21. Tallet står for det tjueførste århundre, og det fins en rekke tilsvarende 21-prosjekter, blant annet Maritim 21, Energi 21 og så videre. Prosjektet har et ganske langsiktig perspektiv, vi skal gjøre en evaluering i 2020, men perspektivet blir antakelig lenger enn det også.

2. Hva er din «diagnose» på byggenæringen i Norge i dag?
  – Byggenæringen er den største næringen her i landet - hvis vi regner med hele kjeden fra saksbehandlere i kommunene til håndverkerne på byggeplassene er totalt 300.000 mennesker sysselsatt i byggenæringen. Det er en stor og fragmentert verdikjede fra bestiller til byggevareprodusent, og bransjen har hittil ikke utmerket seg ved godt samarbeid i verdikjeden. Samarbeidet er også vanskelig på grunn av at næringen er så fragmentert.

3. Hva er de største utfordringene for byggenæringen i Norge slik du ser det?
  – Svaret er todelt. For det første har byggenæringen en atypisk kostnadsutvikling – mens kostnadene ellers går ned i forhold til familieinntekten, for eksempel når det gjelder priser på biler og elektronikk, så øker kostnadene for bygg og anlegg. Den andre store utfordringen er globaliseringen. Her går vi fra kretsmesterskap til europamesterskap veldig fort, og vi ser det tydeligst på anleggssiden. Norsk økonomi er som fluepapir på resten av Europa. Det er lettere å reise, og kommunikasjonsløsningene blir stadig bedre. Verden kommer til oss og vi kan ikke stenge grensene.

4. Er det noen profesjoner som skiller seg ut, i positiv eller negativ retning?
  – De som sliter mest i forhold til globaliseringen er kanskje håndverksdelen av bransjen. Det er faglig dyktige folk som ikke helt vet hvordan de skal løse globaliseringsutfordringen, og som av og til tviholder på eksisterende kultur. Men måten å møte utfordringer på, er å tilpasse seg virkeligheten, ikke å be om beskyttelse. Samtidig har vi også miljøer som er internasjonalt konkurransedyktige. Både norske arkitekter og ingeniører er eksempler på det.

5. Hvordan vil Bygg21 angripe disse utfordringene?
  – Løsningen går langs to akser. Det første er kommunikasjon med næringen. Det andre er at vi må få med viktige bestillere som for eksempel Statsbygg og andre som kan gjennomføre demonstrasjonsprosjekter. I Bygg21 sine møter med næringen i vår kom det frem at 90 prosent innså at prosjektene må prosjekteres ferdig før byggingen starter. I dag fins det knapt eksempler på at dette skjer. Det er en bred erkjennelse av at andre måter å gjennomføre byggeprosessen på vil gi vesentlig høyere verdier for samfunnet, men det går ikke uten at de store bestillerne legger andre premisser for prosjektene.

6. Hva vil være den viktigste suksessfaktoren for å oppnå et kompetanseløft?
  – Det er at bestiller gjør noe med sin atferd. I tillegg er det viktig at utdanningen synkroniseres bedre. I dag er det lite kommunikasjon mellom de forskjellige høyskolene og universitetene, og både ledelsen ved skolene og Kunnskapsdepartementet ønsker et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. En tredje faktor er å bedre byggenæringens renommé slik at de best kvalifiserte menneskene ønsker å starte sin karriere i bygg- og anleggsbransjen. Da må vi først og fremst gjøre en innsats mot kriminaliteten som fins i deler av bransjen. Regjeringen har sagt at de vil utrede tiltak som gjør det mer lønnsomt å etterspørre hvitt arbeid. I tillegg må vi vise samfunnet de positive resultatene fra de beste prosjektene.

7. Hvorfor er timeproduktiviteten såpass lav i denne bransjen?
  – Jeg er ikke helt enig i spørsmålsstillingen, for produktiviteten varierer kolossalt fra prosjekt til prosjekt. Min erfaring fra Skanska er at i de beste prosjektene er produktiviteten dobbelt så høy som i de dårligste. Altfor mange prosjektledere ser på sin rolle som problemløser, mens de isteden burde brukt tiden på å unngå problemer i utgangspunktet. Vi gjorde en undersøkelse i Skanska som viste at 26 prosent av prosjektlederne stod for 80 prosent av resultatene. Men heltene var de resterende 74 prosentene, de fikk all oppmerksomheten fordi de hadde løst så mange problemer.

8. I hvilken grad kan industriell bygging være svar på noen av utfordringene?
  – Vi er nødt til å utvikle næringen til industri. Det kan vi gjøre gjennom
    - å planlegge prosjektene helt ferdig før vi begynner å bygge.
    - å bruke standardiserte løsninger i mye større grad.
    - å inspirere aktørene til å operere med lange tidshorisonter.
Anleggsplassen må i mye større grad bli monteringssteder hvor prefabrikkerte moduler blir satt sammen. Også blant arkitekter og ingeniører må det gå sport i å tenke kreativt i forhold til standardiserte løsninger.

9. Hvilken plass får tre som materiale i fremtidens byggeri?
  – Tre er et byggemateriale som alltid har vært der, og tilgangen på materialet er mer enn tilstrekkelig. Tre har jo et positivt CO2-avtrykk, og jeg håper trehustradisjonen i Norge vil fortsette å utvikle seg. Samtidig er det viktig at vi ikke blir religiøse i valg av materialer, vi må til enhver tid velge det materialet som er mest hensiktsmessig.

10. Hvordan ser du for deg norsk byggebransje i et tiårsperspektiv?
  – En ting med Norge som er ganske spesielt er den norske samarbeidskulturen. Vi har et involverende arbeidsliv og en egalitær kultur, det er helt naturlig for en direktør og en håndverker å slå av en prat. I andre land er det  har man et helt annet hierarki i arbeidslivet. Jeg tror at den egalitære kulturen kan bidra til at byggeprosessen blir mer effektiv, men da er det avgjørende at de store bestillerne fungerer som katalysatorer – vi trenger dem som premissgivere. ▪