Hopp til innholdet


Se opp!

Limtrebjelkene i taket på Stockholms Centralstation løste et stort problem på 1920-tallet.

STOCKHOLMS CENTRAL er det evig pulserende hjerte i Nordens største reiseknutepunkt. En vanlig hverdag reiser en kvart million mennesker med fjerntogene, pendlertogene, flytogene og tunnelbanen som møtes her. De reisende merker seg ubevisst ventehallens veldige volum, men det er nok ikke så mange som løfter blikket høyere enn til lystavlene som viser avgangs- og ankomsttider. Taket på bygningen fra 1871 hviler på I-formete limtrebjelker fra 1925, tilvirket av AB Fribärande Träkonstruktioner i Töreboda – det som senere ble Moelven Töreboda AB.
  54 år etter bygningen ble innviet, satte man altså inn takbjelker av limtre. Hva hadde skjedd?
  Limtrekonstruksjonene på Stockholms Central er et stykke merkverdig industrihistorie. Midt i damplokomotivets glansdager oppdager man flere steder i verden at røyken fra lokomotivene tærer på stasjonens og perrongenes ståltak, som rett og slett ruster i stykker. Stålet må erstattes av tre, og med den nye limtreteknikken, patentert av tyskeren Otto Hetzer i 1906, kan man bygge med store spennvidder. Statens järnvägars store bestilling til Stockholms Central i 1924, blir samtidig redningen for selskapet i Töreboda i en svært vanskelig økonomisk tid. Og det blir en drømmestart for den fortsatte satsingen på takkonstruksjoner i limtre.
  Moelven Töreboda, med røtter tilbake til 1919, er verdens eldste limtrefabrikk og i dag en av de ledende produsentene i Europa.
  Nå skal den store stasjonseiendommen i Stockholm moderniseres og samtidig bli klimavennlig, energieffektiv og sertifisert som «Green Building». Arbeidet skal være ferdig i 2012, og kommer til å koste nærmere en milliard svenske kroner. Limtrebjelkene fra forrige århundre behøver ikke byttes ut. De klarer tøffe påkjenninger i tiår etter tiår.