Hopp til innholdet


Sammen er de sterke

Mange sammenlimte bord bærer tunge løft og store bygg.

DEN SÆREGNE DUFTEN av nysaget tre strømmer mot oss når vi trer inn i produksjonsanlegget ved Moelven Töreboda. I den store fabrikkhallen ligger limtre som skal sluttbehandles. Et møte mellom industriell tilvirkning og håndverkets finpuss; her gjøres detaljarbeidet for hånd: Sponet fyker i luften når skarpe kanter avrundes og spor til sammenføyning sages eller freses opp. Når limtreet er ferdig bearbeidet, pakkes bjelkene i plast og legges på lager eller går direkte til leveranse.
  – Dette er rent håndverk. Tre er et levende materiale, og det gjør det trivelig å arbeide med, sier Claes Nilsson.
  Han har arbeidet med reparasjoner i ti år. Verktøyene han bruker, er en håndoverfres og en vanlig høvel.
  For å arbeide rasjonelt er det laget trebiter i standardiserte størrelser og maler som er tilpasset samme format. Er det en skade på limtrebjelken, freser han ut området rundt den og limer inn et reparasjonsstykke. Deretter høvler han det ned manuelt, slik at overflaten blir jevn og slett.

Dette er rent håndverk. Tre er et levende materiale, og det gjør det trivelig å arbeide med.
Claes Nilsson 

RIDEHALLER OG FJØSBYGNINGER, industrilokaler, offentlige lokaler og bolighus. Og broer. Du finner limtrebjelker overalt. Det er sterkt og miljøvennlig, et naturprodukt som bærer vegger og tak i små og store bygg. Noen ganger er bjelken skjult, men ikke sjelden er den synlig og utnyttes som en naturlig del av byggenes utforming.
  Limtre er et produkt med lange tradisjoner. I industriell skala har det vært fremstilt i over 100 år, men lenge før dette fant husbyggere ut at limte trekonstruksjoner er sterkere enn én enkelt, massiv trebjelke. I dag er produksjonsmetodene raffinert og effektivisert, og produsentene tilbyr et bredt standardsortiment av limtrebjelker. Men en stor del av produksjonen er skreddersydd for bestemte prosjekter.
  Moelven Töreboda ble etablert allerede i 1919 og har i årenes løp levert limtre som mange av oss møter i hverdagen uten å tenke over det: Den store sentralstasjonshallen i Stockholm holdes oppe av spesialtilvirkede limtrebuer, og taket over mange perronger på jernbanestasjonene rundt omkring i Sverige har limtrekonstruksjoner. Kungliga Tennishallen i Stockholm, Delfinariet i Kolmården dyrepark, Universum i Göteborg og nylig oppførte Göranssons arena i Sandviken står støtt takket være limtreets styrke.
  Også nye broer bygges stadig oftere i tre, og da er nettopp limtre en avgjørende komponent. Trebroer har mange store fordeler. De fremstilles i fabrikk i kontrollert klima og løftes på plass. Det betyr at montasjetiden ute på veiene er begrenset, og trafikken forstyrres minimalt.

LIMTRE ER STERKT. Det er ikke så mykt som stål, og ikke like tungt som betong. Dessuten er det sikrere hvis det oppstår brann. Men det er viktig å velge riktig kvalitet på virket, lime sammen lamellene på riktig måte, og ikke svekke søyler og bjelker ved å bearbeide dem på uheldige måter.
  Moelven Töreboda bruker utelukkende gran i produksjonen. Virket hentes først og fremst fra området vest i Midt-Sverige og Sørøst-Norge, der Moelven har sin hovedvirksomhet. En del leveranser skjer også fra Nord-Sverige – men ikke fra Sør-Sverige.
  – Skogen vokser raskere der og gir derfor ikke den kvaliteten som kreves ved fremstilling av limtrebjelker, sier markedssjef Thomas Kling i Moelven Töreboda AB. Stadig mer av produksjonen blir automatisert.
  Moelven Töreboda setter i løpet av våren et helt nytt anlegg i drift som øker kapasiteten, gir bedre arbeidsmiljø og åpner for å tilvirke lengre bjelker. I dag kan bedriften ta lengder på maksimalt 30 meter. Ved den nye fabrikken vil maksgrensen være på 50 meter. God bæreevne ved lange spennvidder er en av limtreets store fordeler. Selv om prosessen blir stadig mer automatisert, finnes det ledd som forblir manuelle. Deriblant finner vi både bearbeiding og inspeksjon av de ferdige bjelkene.
  Per Birgersson, som jobber med inspeksjon, forteller at det ved full produksjon kommer en jevn strøm av bjelker, og at det er viktig å være oppmerksom på små detaljer. Jobben krever nøyaktighet og konsentrasjon. Derfor har man arbeidsrotasjon og veksler mellom inspeksjon, kapping og emballering.
  Når den nye fabrikken tas i bruk, skjer en viktig forandring i tilvirkningen av bueformet limtre. Det vil da bøyes ved hjelp av datastyring og hydraulikk. Det gir bedre arbeidsmiljø og merkbart kortere produksjonstid. Det er planlagt ytterligere investeringer, og målet er at fabrikken i Töreboda skal være Europas mest moderne limtrefabrikk i 2013.

Sakte bøyes treet, og bjelken får den formen som er tegnet opp.

DET LUKTER IKKE LIM I TÖREBODA. Arbeidet med tilvirkning av buede limtrebjelker foregår på samme måte som det har gjort i nesten hundre år: Bueformen tegnes opp på gulvet, og virket legges i spesielle spenninnretninger som strammes til omtrent som i en skrutvinge. Sakte bøyes treet, og bjelken får den formen som er tegnet opp.
  Bjelkene ligger i et døgn, til limet er herdet. Her avviker tilvirkning av bueformet limtre fra de rette bjelkene, som ikke trenger noen lang tørkeprosess. Rette bjelker kjøres derfor gjennom en høyfrekvenspresse hvor limet tørker på noen minutter.
  Overskuddslim som drypper fra buene når de presses sammen, legger igjen spor på gulv og utstyr. Men miljømessig er det trygt: Fabrikken har et tett samarbeid med Casco, som leverer limet. Langvarig produktutvikling har resultert i et sterkt, vannbasert og helt luktfritt lim.

LIMTREETS KRITISKE PUNKT. Bruer og andre konstruksjoner med opptil 100 meter spenn er mulig ved hjelp av moderne knutepunktsteknologi. Norge og Moelven Limtre AS er helt i teten i verden når det gjelder denne teknikken. Men hva er knutepunktsteknologi?
  – Det handler om punktene der to eller flere limtrebjelker møtes og skal sammenføyes. Måten store krefter blir overført, er det avgjørende, sier Åge Holmstad, direktør i Moelven Limtre AS.
  Tidligere ble stålplater boltet fast på utsiden av limtreet, men i dag blir stålbeslagene frest inn med mellom 40 til 80 millimeters mellomrom. Det gir en mye bedre kraftoverføring fra en bjelke til en annen, og gjør det mulig å lage lange strekk. – Teknisk er det mulig å levere 150 meter, men det er det liten etterspørsel etter. Og det ville også bli ganske dyrt, sier Holmestad.
  Fortsatt er OL-arenaen Vikingskipet på Lillehammer det lengste Moelven har levert, med et spenn på 96,4 meter.

TRÄ8 ER FREMTIDEN. Moelven regner med stor økning i etterspørselen etter limtre. Dels fordi konjunkturen stiger langsomt, og dels fordi bedriften tror på et gjennombrudd for sin konstruksjon: Trä8, et søyle-/ bjelkesystem basert på limtrebjelker og skivematerialet Kerto Q.
  – Det er et system som er svært konkurransedyktig sammenliknet med stål og betong for bygg på opptil fire etasjer. Det er bygd et bolighus i Töreboda basert på dette systemet, og vi jobber nå med et prosjekt der det oppføres et bygg med Trä8-systemet for universitetet i Växjö, sier Moelven Törebodas salgssjef, Thomas Kling.
  Trä8 er et egenutviklet system, og Moelven Töreboda har stor kapasitet og høy kompetanse når det gjelder prosjektering og dimensjonsberegning av søyler og bjelker. Bedriftens ingeniører foretar beregninger på oppdrag fra byggmestere i hele landet.
  – Vi er med i prosessen på flere stadier. Det er en fordel å komme inn tidligst mulig. Da kan vi gi de beste rådene om hvordan produktene våre passer inn i et planlagt bygg. Det kan også oppstå situasjoner hvor limtre ikke er det best egnede materialet. Er vi med fra starten av og kan klargjøre hva som er mulig, sparer det mye tid i prosjektet, påpeker Thomas Kling.

Fakta: Limtre

▸ Til tilvirkning av 1 m3 limtre går det med 1,3 m3 virke.

De ferdige limtrebjelkene overflatebehandles med vannbasert lakk eller olje.

Moelven Töreboda bruker 300 tonn vannbasert lim på et år.

Ved full produksjon kappes mellom 800 og 900 limtrebjelker per døgn ved fabrikken.

Lengste spennvidde som er tilvirket ved bedriften, er 97 meter fordelt på fire lengder.

En vanlig enebolig inneholder i gjennomsnitt 3 m3 limtre.

Limtre er brannklassifisert i henhold til det svenske Boverkets byggreglement.

Industrien begynte å bruke limtre på 1950-tallet. På 1980- og 1990-tallet ble det bygd mange tennis- og badeanlegg med limtre.

Limtre, Massivtre og Kerto/LVL
Vi produserer standard- og spesialbjelker i limtre, utvikler og leverer løsninger for idrettshaller, landbruksbygg, forretningsbygg, kontorlokaler, skolebygg, bruer m.m. I tillegg lagerfører og selger vi Kerto® i det norske markedet.
Komfort for kuer
Det er høyt under taket på Tommy Gustafssons gård. Foto: Sören Håkanlind
At kyrne skal ha det bra var utgangspunktet da Tommy Gustafsson og hans familie skulle bygge nytt fjøs.
Menn av stål, tak av tre
Foto: Niklas Bernstone
Den ærverdige bandyklubben Sandvikens AIK i stålbyen Sandviken, kan endelig spille under tak. For «stålmennene» innebærer det en helt ny tilværelse å slippe kulde, blåst og regn, mens næringsliv, kultur og idrett har fått en helt ny møteplass i Sveriges største sports- og kulturarena – Göransson Arena.