Hopp til innholdet


Outlaw-arkitekten

Beboerne må delta mye mer i byggeprosessene enn de gjør i dag. Det vil gi bedre boliger, mener arkitekt Benny Jepsen, som også oppfordrer både byggherrer og forbrukere til å stille langt større krav til leverandører av byggematerialer.

1. Du beveger deg i grenselandet mellom kunst og arkitektur. Hvordan henger det sammen?
– I arkitekturens praksis i dag er det ikke mye rom for kunst – der hvor arkitekturen i seg selv er kunsten – fordi arkitekturen har blitt for profesjonell. Derfor heller jeg bensin på bålet. Gjerne sammen med andre outlaw-arkitekter, som vi kaller oss. Jeg mener at vi som arkitekter ikke bare skal sitte og vente på oppdrag, men som kunstnerne bare gå i gang med å tegne. Vår oppgave er å få den frie streken tilbake i arkitekturen. Det bør ikke være noen grunn til å gi arkitektoppgaver til kunstnere, slik vi stadig oftere ser.

2. Hvordan oppfatter du arkitekturens rolle i det offentlige rom?
– Ut over å huse liv handler arkitektur overalt og til enhver tid om å eksperimentere og inspirere. Arkitekturen skal peke i nye retninger. For både vi og verden er i endring. For eksempel opplever vi akkurat nå en voldsom teknologisk utvikling kombinert med en større forståelse for miljøet. Og det må vi som arkitekter forholde oss til på nye måter.

Vår oppgave er å få den frie streken tilbake i arkitekturen. Det bør ikke være noen grunn til å gi arkitektoppgaver til kunstnere, slik vi stadig oftere ser.
Benny Jepsen 

3. Hva vil du gjerne oppnå med din måte å praktisere arkitektur på?
– Bedre boliger, for eksempel. Og så kunne jeg godt tenke meg at herr og fru Danmark ble bedre håndverkere – i stedet for at vi betaler oss ut av alt, blir endimensjonale og skaper unødig forbruk. Nettopp derfor bør folk være mer arkitekter og del-ta i byggeprosessen. Det vil gi oss bedre hus – som vi alle selv kan reparere og tilpasse behovene til. Og det må også byggelovgivningen innrettes etter.

4. Hva er du mest stolt av å ha tegnet?
– Det er ikke ett bestemt prosjekt, men jeg er veldig fascinert av domen vi har oppført på Roskilde. Den har en fantastisk struktur som du kan gjøre så mye med. Vi har fått interessante ting ut av eksperimentene våre. Formen/strukturen er sterkere enn alle andre og samtidig materialbesparende. Det betyr at man kan spenne over et maksimalt område med minimalt materialforbruk. På Bornholm skal Kristoffer Tejlgaard og jeg forhåpentligvis i gang med å oppføre vår første permanente dom, som forventes å stå ferdig neste sommer. Og jeg ser den som starten på en debatt om fremtidens boligbygging.


5. Hva synes du om de produktene som brukes i arkitekturen i dag?

– Jeg synes at produkter som ikke er bærekraftige, bør vekk fra markedet. Det er pinlig at noen av de største leverandørene av byggekomponenter og -materialer ikke lager resirkulerbare eller biologisk nedbrytbare produkter når det er mulig. Det finnes alternativer. Og dem må vi bruke. Derfor appellerer jeg sterkt til forbrukere og ikke minst byggherrer om å stille strenge krav. Bare slik vil vi nå målet. Det viser eksemplet med løsemiddelbasert maling, som etter hvert har forsvunnet helt fra markedet.

6. Hva er det beste med den skandinaviske arkitekturen?
– Det beste med arkitekturen er at den er forgjengelig og forsvinner. For det gir rom for det som er nytt. Og jeg er en sterk tilhenger av mangfold, for det er det som gir liv – at verden er forskjellig og også ser slik ut. Det beste med den skandinaviske arkitekturen er bruken av materialene. At vi forholder oss til lokale råstoffer og derfor bruker mye tre og betong.

7. Og hva er det verste?
– Helt klart den generelle angsten vi har for å eksperimentere. Denne angsten har ført til mye identisk byggeri. Som om det fantes en nordisk standard. Men det gjør det ikke. Derfor må vi se til å få løftet standardformgivningen vekk fra arbeidet vårt og heller skape en lekeplass av materialer, slik at vi kan starte fra begynnelsen igjen.

8. Er det noen materialer du liker bedre å jobbe med enn andre?
– Tre. Jeg elsker tre, fordi man kan gjøre alt med det. Det inneholder det jeg søker i arkitekturen: at det kan bearbeides av alle, hvis du har de ferdighetene som skal til. Og for hver gang jeg bruker et tre, kan jeg gå ut og plante et nytt. Vi kommer til å se mye mer arkitektur i tre. Derfor kunne jeg godt tenke meg å se et bærekraftig limprodukt. Også for å få brukt alt avfallstreverket. Dessuten bør vi utnytte den teknologiske utviklingen til å bearbeide treet mer og skape nye, spennende produkter. En del kryssfinér. som Moelvens, er ganske bæredyktig, men slett ikke all kryssfinér er det. Hvis jeg for eksempel kunne CNC-frese i en bærekraftig kryssfinér uten store mengder formaldehyd, ville det virkelig rokke ved min verden på byggefronten.

9. Involverer ikke denne utviklingen også leverandørene?
– Jo da. For eksempel kunne CNC-fresingen utvikles i samarbeid med Moelven. Jeg kunne godt tenke meg at man flyttet fresingen ut på byggeplassen, slik at vi kom vekk fra det prefabrikkerte og i stor grad kunne utvikle og eksperimentere med både materialer, bearbeiding og prosess på stedet. Det ville gjøre det til en skikkelig byggeplass fremfor som i dag, en samleplass. Og resultatet ville bli mer spennende og forskjelligartet arkitektur.

10. Hva kan Moelven gjøre?
– Det beste de og andre leverandører kan gjøre, er å åpne materialdatabasene. Altså å gi oss arkitekter noen materialer som vi kan eksperimentere med – og her finnes ingen regler annet enn bærekraftige produkter. På den måten kan vi vise nye måter å tenke og bruke materialer på og få skapt litt skikkelig arkitektur. Og god arkitektur kan jo også selge produkter.