Hopp til innholdet


Norske byggeklosser

Produsert på samlebånd og fraktet ut til byggeplassen seksjon for seksjon.
På 70- og 80-tallet var det ferdighus fra Moelven Bruk folk ville ha.

- Moelvenhuset jeg bor i, er oppført i 1968. Det finnes ikke bedre hus, alt er preget av solid og godt håndverk. Moelven gikk foran med et godt eksempel hva kvalitet angår, sier tidligere ansatt ved innkjøpskontoret på Moelven Bruk, nå pensjonist, Leif Peder Østmo.
  Boligen er på 120 kvadratmeter, tilsvarende fem seksjoner. Et par praktiske tilpasninger er det blitt, men i det store og hele er huset beholdt slik det opprinnelig ble satt opp. Planløsningen har alt på en flate, selv om det med tiden ble bygget peisestue i kjelleren.
  – Det er ingen grunn til å forandre på det som allerede er bra. Huset er brukervennlig til tusen, og oppfyller dagens krav til planløsning. Den gode isoleringen gjør det også til et økonomisk hus med tanke på fyringsutgiftene. Kona og jeg trives veldig godt i Moelvenhuset vårt – det har vi gjort i alle år, forteller Østmo.

FLATE TAK. Da det i 1973 ble bestemt at seksjonshusene skulle produseres med ny takkonstruksjon, fikk Østmo, etter loddtrekning, kjøpe et av de siste husene med flatt tak for en rimelig penge. Han måtte ut med 67 300 kroner, montering inkludert.
  – Moelvenhuset ble levert i ulike varianter og størrelser. Grunnmodulen var 3x8 meter. En såkalt minibolig besto av to seksjoner på til sammen

48 kvadratmeter. Så kunne man bygge på, seksjon for seksjon. Den vanlige husbankstørrelsen var 96 kvadratmeter, og hovedtyngden av salget befant seg i dette segmentet, sier Østmo.
  Seksjonene ble levert ferdig tapetsert med Moelven grå nr. 10. Grått gulvbelegg var standard, men det var mulig å bestille parkett for den som hadde noen kroner til overs.

UNIKT PROSJEKT. Det første seksjonshuset ble lansert på Ekebergutstillingen i 1959 og vakte stor oppsikt. Ideen om å prefabrikkere hus i seksjoner for så å frakte dem til stedet hvor huset skulle stå, var helt ny i Europa. Moelvenhuset ble raskt et begrep over hele landet, og i enkelte tilfeller sto Moelven for utviklingen av hele byggefelt alene.
  – Det gikk raskt å sette seksjonene sammen på byggeplassen. Det eneste som manglet var muring av pipe og tilkobling av vann, kloakk og elektrisitet. I løpet av en uke var huset klart til innflytting.
  Men ikke alt var like lettvint . Huseierne måtte selv reise grunnmuren, og etter endt arbeid, rykket representanter for montasjeavdelingen i Moelven ut for å inspisere resultatet.
  – I ett tilfelle hadde huseier brukt så romslige mål at huset ville havnet i kjelleren. Der måtte det ommuring til, humrer Østmo.

Se videointervju med Leif Peder Østmo