Hopp til innholdet


Naturlige rom

Lyset, beliggenheten og naturens egne materialer. Alt spiller en rolle i skandinavisk byggetradisjon. På et hospice blir naturen ekstra viktig.

Det er som om naturen kommer
inn til meg, jeg behøver ikke
engang å gå ut i den.
Pasient på Hospice

PÅ EN SLETTE i Rønde i Danmark ligger et buet hus kledd med tre og kobber. Hospice Djursland tar imot uhelbredelig syke og døende pasienter, som tilbringer sine siste vanskelige dager eller uker på pasientrom med utsikt til slettene og havet. Husets ene yttervegg er buet så mye at alle de 15 værelsene har en fantastisk havutsikt. Store vinduer sørger for at beboerne kan ligge i sengene og følge naturens gang utenfor vinduet. 

  Hvert av de 30 kvadratmeter store rommene har utgang til den lange treterrassen som følger hele husets lengde og fører direkte ut til gressletten. Her kommer rådyrene ut av skogen for å spise om morgenen.
  – Pasientene våre blir overveldet av omgivelsene og utsikten. En av dem sa til meg: «Det er som om naturen kommer inn til meg, jeg behøver ikke engang å gå ut i den», forteller leder for hospicet, Dorit Simonsen.
  En av grunnene til at pasientene ikke trenger å gå ut for å oppleve naturen, er at rommene er utstyrt med overlysvinduer. Mange av våre pasienter ligger i sengen stort sett hele tiden, og takvinduene gjør at de kan ligge og kikke opp på solen, skyene, månen og stjernene, sier Simonsen.

Denne tomten har en fantastisk utsikt, og vi har ønsket å bringe masse lys og mange inntrykk fra omgivelsene inn i huset.
Arkitekt Klavs Hyttel

  Arkitekt Klavs Hyttel fra Arkitektfirmaet C.F. Møller utrykker det slik: – Arkitekter vil jo egentlig forstyrre naturen og omgivelsene minst mulig. Naturen er det dominerende elementet som huset forsøker å forbinde seg med. Denne tomten har en fantastisk utsikt, og vi har ønsket å bringe masse lys og mange inntrykk fra omgivelsene inn i huset.
   Den buede ytterveggen betyr at de lange gangene som går gjennom huset også er buede. Gulvene er belagt med lyse eiketrefelter som refererer til eiketrelamellene på husets fasade.
  – Eik og kobber er blant de materialer som patinerer penest, derfor har vi brukt dem som gjennomgående materialer. Treet blir slitt i forskjellig grad på fasaden. Vær og vind tærer mer på treet noen steder enn andre, sier Klavs Hyttel, og viser rundt i hagen som ligger på høyde med tretoppene i skogen ved siden av.
  Naturen spiller en stor rolle i hverdagen på Hospice Djursland. Også inne i huset. Atrier med hager er plassert midt i huset og gir både lys og mulighet til å nyte naturen innenfra. Når pasientene så kommer seg ut, kan de blant annet oppleve «sansehagen» fra sine egne senger.
  – Vi har laget stiene så brede at pasientene kan kjøres ut i sengene. Og vi har bygget blomsterbedene slik at noen av dem kommer høyt nok opp til at det er mulig å lukte på blomstene fra liggende stilling, sier Hyttel.

Huset har vært nødt til å fungere på naturens premisser. Her er det så å si naturen som bestemmer over arkitekturen.
Arkitekt Ulla Alberts

RESTAURANT TUSEN på Ramundberget i Sverige ser totalt annerledes ut enn Hospice Djursland. Det er et radikalt eksempel på arkitektur i naturen. Restauranten ligger i et skiområde, så avsides at det kun er mulig å komme dit på ski eller til fots. Matvarer og materialer blir kjørt opp med snøscooter eller løypemaskin.
  – Vi har kledd restauranten med bjørkestammer for å kople den til naturen. Snøen legger seg på stammene, slik at fasaden passer veldig naturlig inn i sine omgivelser, forteller arkitekt Ulla Alberts fra arkitektfirmaet Murman Arkitekter, som har tegnet restauranten.
  – Huset er inspirert av en samisk lavvo, og det virket naturlig at det skulle være sirkelrundt, fordi det gir god utsikt til alle sider, sier hun.
  Ulla Alberts forteller også at for å tegne huset har arkitektkontorets folk stått på ski i området om vinteren og gått der om sommeren for å få et inntrykk av stedets natur.
  – Vi la bygget så høyt oppe som mulig, men fortsatt med forbindelse til tretoppene. Høyere oppe på fjellet er det ingen trær, sier hun.
  Treet går også igjen inne i huset, hvor de har brukt furu på gulv, vegger og tak.
  – Vi bygde med prefabrikerte elementer, og brukte bjørkebark for å dekke sammenføyningene, sier Ulla Alberts.
  Da restaurant Tusen skulle bygges, var det en stor utfordring å få materialene frem til tomten midt i naturen. Det ble bygget en midlertidig vei om sommeren, men da snøen kom i oktober, måtte alt fraktes opp med løypemaskinen. En annen utfordring var vann og avløp. Det ville bli for dyrt hvis det skulle fraktes ned til nærmeste bygd, derfor ble det bygget en egen installasjon like ved huset som renser vannet og sender det tilbake til naturen.
  – Huset på mange måter har vært nødt til å fungere på naturens premisser. Her er det så å si naturen som bestemmer over arkitekturen, sier Ulla Alberts.

OGSÅ JUVET LANDS KAPSHOTELL i Alstad i Norge er bygget midt i naturen. Hvert av hotellets værelser er et hus i seg selv, og alle husene, som ligger spredt ut på tomten, er forskjellige.
  – Hele ideen er å flytte huset dit hvor utsikten er, sier Jan Olav Jensen fra arkitektfirmaet Jensen & Skodvin, som står bak landskapshotellet.
  – Tomtens topografi er meget variert, og omgivelsene endrer seg hele døgnet, sier han.
  For at gjestene skal få oppleve det, er husene designet slik at minst én vegg i hvert værelse er av glass. Deretter er de andre veggene malt svarte, slik at det ikke blir refleksjoner på innsiden av glasset. På den måten oppleves det som om det ikke er glass i det hele tatt, men at du bare er midt i naturen.
  Hotellets hus er bygget opp med stålstenger som fundament, men ellers er konstruksjonen av furu.
  – Arkitektonisk har vi sett på hvordan hvert enkelt hus kunne henge sammen med terrenget og naturen. På den måten er den lokale topografien blitt avgjørende for designet. Ideen var at gjestene her skulle oppleve den norske naturen på en ny måte, sier Jensen.

Hele ideen er å flytte huset dit hvor utsikten er.
Jan Olav Jensen, arkitektfirmaet Jensen & Skodvin

ARKITEKTER JOBBER HARDT for å få arkitekturen og naturen til å smelte så godt sammen som mulig. Og i arkitektens verktøykasse ligger et av naturens sterkeste elementer, nemlig dagslyset, allerøverst, mener Klavs Hyttel:
  – Dagslyset er et av de viktigste redskaper vi har som arkitekter. Og i dag vet vi hvor avgørende dagslyset er for folks velbehag, sier han.
  I Hospice Djursland vil arkitektene gjerne at pasientene skal oppleve lyset i alle sine nyanser etter hvert som de beveger seg rundt i huset, både i rommene og i den buede korridoren.
  – Når arkitektur er på sitt beste, fremhever den de kvaliteter som er på stedet hvor man bygger ved bevisst bruk av materialer og dagslys, sier han.

MENINGER: HVORDAN BØR VI BYGGE I FORHOLD TIL NATUREN?

LARS HALTBREKKEN
leder, Naturvernforbundet, Norge
– Det viktigste er å bygge hus som bruker minst mulig energi. På den måten skåner man naturen. Det er veldig viktig for biodiversiteten i den norske natur at arkitekter designer energieffektive hus, slik at naturen ikke blir utnyttet mer enn den allerede er. Norske arkitekter har generelt vært altfor lite bevisste i forhold til å bygge energieffektivt. Et bevis på det er at enkelte kontorbygg fra 1990-tallet bruker mer energi enn bygg fra 1930-tallet.

MICHAEL LETH JESS
avdelingsleder, Danmarks Naturfredningsforening, Danmark
– Den danske natur er fragmentert, og det er for lite av den. Arkitekter skal derfor unngå å la seg friste til å bruke naturen som kulisse for «grønne boligmiljøer» i naturskjønne områder av landet. I stedet bør utfordringen være å invitere naturen inn i fortetningsprosjekter og byfornyelser i de mange forsømte bymiljøene. Tanken om «grønne punkter», slik det for eksempel er blitt praktisert i Västra Hamnen i Malmö, er helt riktig. Et byfornyelsesprosjekt skal være et konkret løft for natur og biodiversitet, ikke et grønt postulat. Nei til bygg i naturen – ja til natur i bygg.

LENA JARLÖv
arkitekt og tidligere medlem av styret i Naturskyddsföreningen, Sverige
– Det viktigste er å sørge for helhetstenking i forhold til hvordan mennesker kan leve enklere og mer energiriktig. I Sverige vil folk gjerne bo så nær vannet som mulig, og det bygges nærmest i strandkanten. Her mener jeg at arkitekter bør utvise sivilt mot ved å gå imot denne tendensen og arbeide for at det ikke blir bygget altfor nær hav og sjø, men at de områdene blir beskyttet og holdes åpne, slik at offentligheten kan få adgang til dem.

Fakta

HOSPICE DJURSLAND
Bueformet sykehjem for døende pasienter.

Sted: Følle Strand, Djursland, Danmark
Byggherre: Den Selvejende Institution Ejendommen Hospice Djursland
Arkitekt: Arkitektfirmaet C. F. Møller
Entrepenør: CC Contractor
Størrelse: 1900 m2
Fullført: 2007

RESTAURANT TUSEN
Skirestaurant med plass til 125 personer

Sted: 1000 meter over havet på Ramundberget i Sverige
Byggherre: Ramundberget Alpina AB
Arkitekt: Murman Arkitekter AB v/Ulla Alberts og Hans Murman.
Entrepenør: Öhmans Bygg AB
Størrelse: 340 m2 Fullført: 2009

JUVET HOTELL
Syv frittliggende hotellrom, spaanlegg og serveringsterrasse.

Sted: Valldal i Møre og Romsdal, Norge.
Byggherre: Knut Slinning.
Arkitekt: Jensen & Skodvin – Jan Olav Jensen, Børre Skodvin, Torunn Goldberg, Helge Lunder, Torstein Koch, Thomas Knigge.
Landskapsarkitekt: Jensen & Skodvin, Knut Wold.
Ferdigstilt: 2009
Areal: 800 m2

Vant kategorien for reiseliv under World Architecture Fair 2009 i Barcelona

Hotellet i naturen
Foto: Ivan Brodey
Naturen er en viktig del av attraksjonen når folk fra hele verden skal bo på hotell i Skandinavia. I København kan du bo midt i byen og tett på vannet på samme tid, og på Sveriges eldste fjellhotell kommer man tett på både naturen og seg selv.