Hopp til innholdet


Modulfrelst

For mange begrensninger og for lite rom for kreativitet. Det er mange arkitekters
innvending mot fabrikkbygde bygg. Arkitekt Carl Edvall er av en helt annen oppfatning.

EDVALL HAR TEGNET punkthus som er oppført av Hemgården Byggnads AB i Stockholmforstaden Rönninge. Modulene er levert av Moelven ByggModul AB.
  – Det er mange fordeler med fabrikkbygde hus, ikke minst at produksjonen skjer innendørs, i et kontrollert klima. Byggetiden på stedet blir dermed kortere, sier Carl Edvall, som medgir at det finnes andre begrensninger. – En viktig begrensning er størrelsen på byggemodulene, som må tilpasses veitransport og kunne løftes på plass der huset bygges, sier han.

GJENNOMTENKT OG ESTETISK. Størrelsesbegrensningen for modulene trenger ikke være til hinder for å jobbe med formspråk og materialvalg på en gjennomtenkt og estetisk tiltalende måte, mener Carl Edvall. – Og det er ikke nødvendig å bare holde seg til pussede fasader. Også fabrikkbygde bygg kan utformes med trepanel, plater og metallkassetter for å skape en levende fasade. Det kan gjøres på en kostnadseffektiv måte, understreker han. Til forskjell fra plassbygde bygg blir bjelkelag og skillevegger grovere i industrielt produserte bygg. Men det trenger ikke være en ulempe, synes Carl Edvall. Tvert imot mener han at de kan utnyttes til innfelte tekniske løsninger, som blir stadig vanligere i nybygg. – Kanskje er det der man kan plassere systemer for styring av energisparingsteknikk, tenker han høyt.

NYTENKNING Hvis man tenker litt nytt, kan fabrikkbygde hus bli en møteplass hvor arkitekter og industridesignere går sammen om å skape nye trender og byggtekniske løsninger, mener Edvall. Han tror det handler om å våge å ta steget fullt ut og utnytte mulighetene.
  – Tradisjonelt har markedet for modulbygg vært slik at utseendet har vært underordnet. Men det trenger ikke være sånn. Det er fullt mulig å bruke denne teknikken også til å bygge spennende hus i eksklusive boligområder for personer i alderen 30 til 45 år som vil ha det vi kaller en livsstilsbolig.
  I dag bruker man i all hovedsak de samme komponentene som i plassbygde hus, men Carl Edvall mener at utvikling av spesialproduserte detaljer for volumbygging kan bidra til bedre design for fabrikkbygde bygg.

NYE MARKEDER. – Begrepet fabrikkbygde bygg eller moduler har en negativ klang hos mange, men det burde være et overkommelig hinder. Å tenke friere, spesielt at arkitektene tør å gjøre det, kan skape nye markeder for denne typen boligbygging. Da kan modulbyggene bli reelle konkurrenter til plassbygde hus i virkelig eksklusive områder – for eksempel nær vann eller i bykjernen. Det burde også kunne skape et større marked for fabrikkbygde rekkehus og vertikaldelte hus, eller «byrekkehus» – townhouses – med garasje på grunnplanet og to eller tre boligetasjer over, tror Edvall.
  – Det er viktig at man forstår og vet å utnytte byggesystemet. Men også at arkitekten er åpen for å justere sin egen yrkesrolle. Det krever at arkitekter, designere og ingeniører samarbeider tettere og har forståelse for hverandres utgangspunkt. Da er jeg overbevist om at fabrikkbygde hus vil kunne spille en stadig viktigere rolle på boligmarkedet, sier han.