Hopp til innholdet


Moderne byggeri

Stadig flere studenthybler, aldershjem og boliger er modul­bygg.
Gjør det arkitek­turen stygg, trist og kjedelig?

SELV OM INDUSTRIELL BYGGING er i fremmarsj kan fortsatt modulbygde hus fremkalle friske karakteristikker og diskusjoner med høy temperatur – senest da tegningene av de nye studenthyblene på Kringsjå i Oslo ble presentert i lokalpressen og i byggebransjens egne organer. Arkitekt Kurt Singstad twitret spørsmålet: «Konsentrasjonsleir for studenter eller bare søppelarkitektur?» Flere hang seg på, og det syntes ikke å gjøre saken bedre da det fremkom at studentboligene er midlertidige bygg, er innenfor den rammen for statlig støtte – og bidrar til å løse boligkrisen for studenter. 
  – Jeg synes generelt det er veldig uheldig at midlertidige løsninger velges fremfor permanente bygg. Det er dessverre en klar tendens til at det som settes opp, blir stående mye lenger enn planlagt, sier Kurt Singstad. Hans neste innvending handler om arkitektonisk kvalitet og spesifikt på aktuelle studentboligprosjektet.
  – Jeg har ingenting i mot industriell  bygging, men jeg synes det må gjøres med et minimum av raffinement. I dette tilfellet synes jeg det er gjort på den enkleste og kjedeligste måten, fastslår arkitekten som hevder det ikke ville være et kostnadsspørsmål å heve den arkitektoniske kvaliteten ett hakk. 
  – Hvis for eksempel hver enhet hadde blitt vridd 5 grader, ville det straks sett mer spennende ut. Eller om det var to ulike moduler som ble gjentatt, så ville også det hjulpet. Poenget er at når man skal repetere et element mange ganger, må det ene elementet være bra. Og det må repeteres på en slik måte at helheten blir enda bedre enn den enkelte modulen. Her føler jeg man har gjort det motsatte, fastslår han. 
  – Hvorfor ikke gå til studentene selv? Utlys en konkurranse blant arkitektstudentene, så vil de garantert komme med spennende løsninger for modulbygde hybelbygg!

Det er dessverre en klar tendens til at det som settes opp, blir stående mye lenger enn planlagt. 
Arkitekt Kurt Singstad 

LØSER HYBELKRISEN. For oppdragsgiveren derimot, Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), er de modulbygde hyblene en god løsning på hybelkrisen her og nå. Den aktuelle tomta må omreguleres før det kan oppføres permanente boliger.
  – Det modulbygde hybelhuset gjør det mulig å utnytte  arealet og skaffe kostnadseffektive studentboliger med en gang. Boligkrisen er her og nå, kommenterer Magnus Nystrand, styreleder i SiO. 
  – Vi har normalt et veldig langt perspektiv når vi bygger. Jeg ser det som en tilleggsverdi at vi kan utnytte en tomt og komme med en løsning som hjelper studentene med en gang. At de kan gjenbrukes senere øker verdien ytterligere, etter min mening.
  Han er enig i at arkitekturen er uspennende, men mener det blir feil for studentskipnaden å legge lista for høyt. 
  – Det er en luksus vi ikke kan unne oss. Behovet for studentboliger er kjempestort, og vi er veldig fornøyde med at vi nå oppfører praktiske og funksjonelle boliger der vi er sikre på at studentene vil kunne trives godt. I den situasjonen studentene er i, med dårlig råd, er ikke arkitektonisk raffinement som står i sentrum. Når det er sagt, så vil studentsamskipnaden ramme inn boligene på en god måte og lage et hyggelig nærmiljø, slik at dette vil oppleves som et godt sted å bo, sier Nystrand. 
  Salgssjef Tormod Kvisler i Moelven Byggmodul AS i Norge påpeker at det visuelle uttrykket avhenger av hvor mye kunden ønsker å legge i det. 
  – Enkelte av våre kunder synes det blir galt å legge store ressurser i det visuelle i bygg som er midlertidige. De skal jo ned og fjernes etter en periode. Men vi har mange eksempler på prosjekter der vi har like fine og spennende fasader som plassbygde hus, sier Kvisler som ønsker å minne arkitektene om hvor mye en fin fasadekledning i tre kan gjøre for det visuelle inntrykket. 
  – Vi kan levere hva arkitekten måtte ønske av fasadekledning. Er det et produkt vi ikke produserer selv, monterer vi på byggeplass, understreker han. 

Vi har mange eksempler på prosjekter der vi har like fine og spennende fasader som plassbygde hus
Salgssjef Tormod Kvisler

KONTROLLERT PRODUKSJONSMILJØ. Et studentboligprosjekt som har høstet god kritikk, er Campus Bakketeigen i Horten. De permanente, modulbygde hybelhusene stod klare ved studiestart i fjor, og arkitektene har så langt fått ros for arkitekturen så vel som funksjonaliteten. 
  – At studentene virker fornøyd er den viktigste indikatoren på suksess, sier Ola Spangen i Aursand og Spangen arkitekter. De har også tidligere tegnet bygg tilrettelagt for bruk av både moduler og elementer. 
  – Erfaringene er i all hovedsak gode, med et kontrollert produksjonsmiljø, redusert byggetid og konkurransedyktig pris. Bruk av moduler er gunstig i enkelte typologier, andre typer hus kan ha forutsetninger som krever andre vurderinger. Valg av bygningsprinsipp må sees i lys av dette, sier Spangen, som ikke vil gi seg i kast med å beskrive hva som er god arkitektur. 
  – Dette er et enormt spørsmål, og krever spaltemeter av en annen verden å besvare. Men et av de eldste skrevne verker om arkitektur, De Architectura libri decem av Vitruvius, holder fortsatt mål: «Firmatis, utilitas og venustatis». Det betyr Solid, funksjonelt og vakkert. Bygg skal stå lenge og holde vær og vind ute, det skal oppfylle sin funksjon og gjerne uttrykke denne formalt, og det skal være tiltalende, kobles sammen med landskapet og på hver sin måte være til inspirasjon, oppsummerer han. 
  Er det noe i veien for å oppnå dette via industriell bygging?
  – I utgangspunktet nei, men viljen til innovasjon kunne vært større i denne delen av bransjen. Ett sett «regler» i produksjon setter en stopper for en del løsninger med potensielt høye arkitektoniske kvaliteter. I samme åndedrag er det betimelig å nevne at det ofte er tidspress og ekstremt stram økonomi som er medvirkende årsaker til at resultatet kan bli middels snarere enn bra, konstaterer han. 
  Selv har de hatt en viktig rettesnor for fasadenes utforming når de har tegnet modulbygg. 
  – Vi har vært opptatt av å enten «kamuflere» eller understreke modulene i fasaden. Enten skal fasaden fremstå som helhetlig og som en innpakning, eller så gjør man et poeng ut av at den er satt sammen av flere «byggeklosser», understreker han.