Hopp til innholdet


Med ydmykhet som essens

Arkitekter må bli mer opptatt av å skape bygninger som glir inn i sine omgivelser, 
mener adm. dir. i LINK arkitektur, Siri Legernes. Det bygges for mange 
signalbygg, og resultatet er at hvert bygg står og brøler.

1. Hva kjennetegner måten vi bygger og bor på i Skandinavia? 
– Det er vår lek med lyset. Vi er veldig opptatt av å ha mye lys i byggene våre på grunn av klimaet vi har, vi bruker mye tid inne. I arabiske land bygger de med takutspring for å skjerme mot solen og lyset, her oppe tenker vi motsatt, og formmessig kan man se at vi er opptatt av å ha mest mulig lys. Vi har også noen klimautfordringer, vi trenger isolasjon mot kulde, og det preger måten vi bygger på.

2. Hvilke trender ser vi innenfor skandinavisk arkitektur, med tanke på byggemetoder, materialvalg og miljø- og energikrav? 
–  Vi er preget av å ha økonomi til å investere i teknologi som oppfyller de strenge miljøkravene, og dette er jo veldig positivt. Det er i ferd med å bli en kamp i bransjen, alle må bli mer energieffektive. Vi foretrekker leverandører som har produktdokumentasjonen på plass, da er vi trygge, vi har et ansvar for å vite hva vi gjør. Vi er avhengige av byggherrer med ambisjoner, som ønsker å drive miljøriktig bygging.

3. Har det skjedd endringer her de siste årene?
– Definitivt. Vi ser en stor endring bare de siste 3-4 årene. Nå snakker vi om BREEAM og LEED- sertifisering, det har kommet en felles bransjestandard, en gradering som gjør at vi har andre diskusjoner enn vi hadde før. I USA får man for eksempel kortere saksbehandling av byggesøknader hvis man skal bygge sertifisert. Dette bør innføres i Norge også, mener jeg. Heldigvis er det slik at vi har flere store og profesjonelle eiendomsutviklere som setter en standard, og trekker markedet med seg.

Vi bygger så mange leiligheter hvor det er bestemt hvor sofaen, bokhyllen og sengen skal stå. Det er en strenghet i det jeg ikke liker.
Siri Legernes

4. Hva tror du vil prege skandinavisk -arkitektur i fremtiden?
– Vi skilte oss lenge ut med vår bruk av tre og stein, vi har hatt en småskala- arkitektur. Det har vi ikke lenger, vi blir mer og mer globale i vårt uttrykk. Jeg tror vi vil se en fortsettelse av det globale formspråket en stund til. Dessverre vil vi se for mange signalbygg i en periode, og så vil det komme mot-reaksjoner. Altfor mange byggherrer skal bygge sitt eget signalbygg, og dette er noe som i sum gir feil konsekvenser for helheten. Når ingenting underordner seg, så blir helheten vanskelig. Bygningene blir stående og brøle, og det skaper et veldig slitsomt visuelt inntrykk for oss mennesker som skal bevege oss blant dem.


5. Hva er god byggeskikk i dag?
– God byggeskikk vil alltid være at man forholder seg til sine omgivelser. Her har jeg lyst til å skryte av Kristin Jarmund arkitekter. De har blant annet skapt et fantastisk kontorbygg ved Stortinget. Bygget legger seg ydmykt inn sammen med bygningene rundt, men har samtidig en egen identitet. Det er også god byggeskikk å være samtidig og nyskapende, og ikke bare -kopiere historien.

6. Hvordan tror du balansen mellom plassbygging og industriell bygging ser ut om ti år?
– Industriell bygging, uten tvil. Dette har med kostnader og effektivitet å gjøre.

7.  Du har også vært konserndirektør i blant annet Skanska og adm. dir. i Rådgivende Ingeniørers Forening, er dette en fordel i den jobben du har nå?
– Absolutt! Jeg har hatt flere forskjellige roller og har sett oppdragene/prosessene og prosjektene fra flere perspektiver, dette mener jeg er en fordel, både eksternt og internt. Dessuten har jeg lært mye om både store og små organisasjoner, og om utfordringer i ledelse. Alt dette er viktig i den jobben jeg har nå. Og jeg må også si at det er stas å komme tilbake til faget, jeg er jo egentlig arkitekt. Nå har jeg en drømmejobb!

8. Hva er bokvalitet for deg?
– Fleksibilitet og lys. Jeg opplever at den trangboddheten som tvinger seg frem er vond. Vi bygger så mange leiligheter hvor det er bestemt hvor sofaen, bokhyllen og sengen skal stå. Det er en strenghet i det jeg ikke liker. Vi er forskjellige, og vi trenger en fleksibilitet, det gir oss frihet, vi må ha mulighet til å fylle rommet med det vi har behov for. Når det gjelder uterom så er jeg opptatt av at vi mennesker skal ha et sted å gjøre av oss. Jeg er bekymret for at måten vi bygger på i dag etterlater så mange mellomrom uten verdi. Vi bygger høyt og smalt. Det gjør at vinden får fart, og menneskene må bare haste seg vei mellom byggene. Det er ikke bra.

9. Hva gjør arkitektur som fag spennende i dag? 
– Arkitektur vil ALLTID være spennende, fordi våre omgivelser i stor grad påvirker oss. Arkitekturen styrer hvordan vi agerer og hvordan vi har det. Bygningers innside påvirker samarbeidsprosesser, vi kan skape barrierer eller vi kan åpne dører. Dette vil aldri slutte å være interessant.

10. Hva er den fineste bygningen du vet
– I Norge har vi en enebolig som gjør meg mo i knærne, det er en Geir Grung- villa som ligger i Bergen. Jeg får gåsehud hver gang jeg ser den og er i den. Utover det så har jeg lyst til å trekke frem Louisiana, museet for moderne kunst utenfor København. Det er alltid et vidunderlig sted å komme til. Bygget forholder seg til naturen, det viser essensen av skandinavisk design.

Fakta

Siri Legernes er administrerende direktør i LINK Arkitektur, som er et av Skandinavias ledende arkitektkontorer, med totalt 270 ansatte. Legernes tiltrådte stillingen i 2010 etter å ha vært blant annet konserndirektør i blant annet Skanska og adm dir i Rådgivende Ingeniørers Forening. Hun har også bred erfaring fra flere konsulent- og analysemiljøer, fra Statens vegvesen og som utøvende arkitekt.

Bykjernekaren
Foto: Jan Lillehamre
Det er med dårlig arkitektur som med doping, mener arkitekt, forsker og samfunnsdebattant Erling Dokk Holm. Er terskelen for å velge billige løsninger lav, vil noen gjøre gale valg.
Modulfrelst
– Byggemodulenes begrensninger med hensyn til størrelse, behøver ikke \nvære til hinder for godt formspråk og materialvalg, sier arkitekt Carl Edvall.\nFoto: Björn Dalin og Moelven
For mange begrensninger og for lite rom for kreativitet. Det er mange arkitekters innvending mot fabrikkbygde bygg. Arkitekt Carl Edvall er av en helt annen oppfatning.