Hopp til innholdet


Nyskapende bruk av massivtre

Da Akademiska Hus oppførte ny hovedbygning ved Sveriges Lantbruks­universitet i Uppsala, valgte de å satse stort på tre. Bygningen har fått navnet Ulls hus, og med synlige stendere i massivtre utgjør den et ­praktfullt inngangsparti til hele universitetsområdet Campus Ultuna.

DET ER ESTETISK TILTALENDE, det er miljø- og klimavennlig, og det har en sterk forankring i svensk tradisjon – tre som byggemateriale er en del av den svenske folkesjelen. Argumentene for å bruke tre ved nettopp Sveriges Landbruksuniversitetet (SLU) var mange.

 – Vi hadde lyst til å bygge i tre av nettopp disse grunnene, og fordi det står i stil med de opprinnelige­ bygningene ved SLU. Det passet ganske enkelt inn i profilen deres, forteller arkitekt Paul Kvanta ved Ahrbom & Partner, som har vært med på å tegne bygningen.

 – Den store utfordringen i dette prosjektet var å gjøre stenderne til en del av uttrykket. Det har ført til at vi har måttet være veldig nøye med alle ­konstruksjonsdetaljer, med å skjule alle installasjoner og med å skape harmoniske linjer også på stenderne. Alle skjøter og sammenføyninger er skjult, alle skruer er senket og sparklet over, og alle hull er fylt og slipt ned, forklarer han.

SJELDEN KOMBINASJON. Paul Kvanta forteller at da de begynte å tegne Ulls hus, var de på jakt etter referanseobjekter rundt om i Sverige og Europa. De fant noen som minnet litt om ideene de hadde til ­bygningen. Men de fant ingen eksempler i Sverige på slik bruk av massivtre kombinert med synlige stendere.

 – I dag er det ikke uvanlig med så store prosjekter i massivtre. Det uvanlige er bygningstypen, med store representative rom samt kontorer, og det faktum at stenderne i så stor grad blir synlige. Både kunden og entreprenøren ble mer eller mindre forelsket i de ­ideene vi presenterte, og det gjorde at alle dro i samme retning. Det er en av grunnene til at dette ble så vellykket, sier Paul Kvanta.

Bygningen er formet som et lett forvrengt kvadrat på cirka 30 x 30 m med en inngangshall som er bygd opp rundt limtrestendere. Den er utformet som et sammenhengende volum i tre etasjer med et felles 1000 m2 stort tak bestående av «kassettene» som limtrebjelkene og bjelkelagene i massivtre danner. I kassettene har man festet fritthengende absorbenter.

Tanken er at taket skal kunne oppleves i sin helhet for å understreke at inngangshallen er ett rom. I 1.–3. etasje i inngangshallen har målet vært at alt skal passe inn i modulen – steingulvene, undertaket og parkettgulvet i 3. etasje, der annenhver kvadratiske rute er rotert 90 grader, slik at det dannes et sjakkmønster. Tanken er å skape et rolig og harmonisk, men samtidig monumentalt miljø som er i tråd med funksjonen som hovedinngang til et av landets fremste universiteter.

 – Generelt har interessen for tre økt kraftig i senere år. Blant arkitekter er tre kjempepopulært i dag, forteller Paul Kvanta og nevner at det dukker opp stadig flere eksempler på mer utstrakt bruk av materialet. Og det gjelder ikke bare offentlige bygninger, men også bolighus – om enn ikke med synlige stendere på samme måte som i Ulls hus. Det må påpekes at også stålbjelker er brukt i begrenset omfang i bygningen, men de er kledd med limtre og er helt skjult. 

STORE KRAV TIL PRESISJON. For Moelven ­Töreboda AB, som har levert søyle/bjelke-stenderne  – og massivtre i samarbeid med den østerrikske bedriften Mayr Meinhof – har Ulls hus vært et unikt prosjekt.

– Det inneholder få standardkomponenter. Nesten alt i prosjektet er spesialdimensjonert med svært grove dimensjoner og høye bjelker. Det har bidratt til betydelige volumer. Til sammen har vi levert 500 m3 limtre og 3 000 m3 massivtre, sier direktør i Moelven Töreboda, Johan Åhlén.

 – At nesten alle stenderne er synlige, har stilt store krav til presisjon og detaljarbeid, og det har ført til at finishen har vært spesielt viktig. Med Ulls hus pløyer vi ny mark og bidrar til å skape en bygning med nye uttrykk, når det gjelder både prosjektets størrelse og detaljutføring. Det er nesten som et stort møbel, forteller han.¨

Monteringsarbeidet på stedet foregikk med lett værbeskyttelse og uten telt. Det minner om måten man bygger på ellers i Europa.

 – Siden monteringen av trestendere går fort, ­begrenses eksponeringen for vær og vind, noe som er en stor fordel fra et kvalitetsperspektiv. Det bidro dessuten til å redusere den totale byggetiden, og ­dermed også til lavere byggekostnader, sier Åhlén.

Ifølge Johan Åhlén representerer Ulls hus et gjennombrudd for kombinasjonen av limtre og massivtre som en helhet ved utforming av store bygninger.

 – Med fasit i hånden kan jeg konstatere at alle har gjort en fantastisk jobb. Det også har ført til et ­nærmere samarbeid mellom ­Moelven Töreboda AB og Mayr Meinhof når det ­gjelder levering av massivtre, sier han.

REPRESENTERER VERDIER. At det ferdige resultatet ble svært vellykket, er også rektoren ved Sveriges Lantbruksuniversitet, Lisa Sennerby Forsse, enig i.

 – Vi er veldig fornøyde! Huset er fantastisk vakkert med så mye synlig tre innendørs. Tretrappen, som går helt opp til sjette etasje, er svært tiltalende, sier hun. Sennerby Forsse forteller at man helt fra starten ønsket seg omfattende bruk av tre i det nye huset.

 – Å bruke tre som byggemateriale representerer det vi står for. På denne måten kan vi både støtte svensk skogbruk og bidra til en energieffektiv samt klima- og miljøvennlig bygning, sier hun.

 – I begynnelsen var nok enkelte litt redde for at mye synlig tre ville få bygningen til å minne om en hytte fra 70-tallet. Men slik ble det ikke i det hele tatt. Dette er helt annerledes, konstaterer hun.

Ulls hus er arbeidsplass for alle de ansatte i admini­strasjonen ved SLU samt avdelingene for økonomi og for by og land. Bygningen inneholder dessuten styrerom, representasjonslokaler, møterom, tegnesaler, atelierer, undervisningsrom, SLUs sentralarkiv samt en butikk.