Hopp til innholdet


Arkitektstudenter bygde paviljong i malmfuru og skapte nytt liv i parken

I løpet av sommeren forvandlet 23 arkitekt- og landskapsarkitektstudenter Vestråtparken i Ski til en grønn perle. Midt i parken har publikum fått en paviljong, bygget i Malm100 fra Moelven.

– Vestråtparken har i utgangspunktet en utrolig fin beliggenhet, men den var både nedslitt og lite brukt. Det var kun noen sporadiske lekeapparater her og der, og den manglet både en ordentlig inngangsportal, gangstier og belysning, sier Balén Jawad, landskapsarkitektstudent ved NMBU i Ås. Det var også problemer med overvann og gjørme i deler av parken, noe som gjorde den vanskelig tilgjengelig særlig for eldre mennesker og rullestolbrukere, sier medstudent Ragnhild Syrstad.

Det var før sommerferien. Nå er nemlig situasjonen en helt annen. En av de mest iøynefallende forandringene er den nye trekonstruksjonen med plattinger oppført i ulike høyder, med trekantformen som et gjennomgående visuelt element. Plattingene er bygget i robust og kortreist malmfuru fra Moelven, og ifølge Balén og Ragnhild er det valget langt fra tilfeldig.

 – Hele prosjektet har en tydelig miljøprofil, og vi ønsket å bruke solide norske materialer og styre unna importert treverk.

Malmfuru er både dekorativt, miljøvennlig og tåler det norske klimaet godt. For oss var det et naturlig valg. Vi har for øvrig også sortert alt av kapp og restmaterialer underveis i byggeprosjektet, forteller Balén.

Blir stadig mer populært

Produktsjef i Moelven, Winfried Schaal, roser studentenes innsats, og mener Malm 100 er et meget fornuftig materialvalg til denne typen utvendige konstruksjoner. – Malm 100 er et produkt Moelven lanserte i 2015. Vi benytter kun de beste tømmerstokkene. Disse sorterer vi i to omganger på sagbruket og i to omganger på høvleriet. Det gjør at vi kan garantere at andelen kjerneved i stokkene er tilnærmet 100 prosent, noe som både betyr ekstra lang levetid og at treet kan stå ubehandlet.

Malmfuru inneholder heller ingen tungmetaller, den er naturlig impregnert, og har derfor en helt unik miljøprofil, sier Schaal.Han forteller at bruken av malmfuru bare øker i popularitet i Norge og Norden. – Malmfuru brukes oftest på tak, fasader og terrasser på fritidsboliger, men også på skolebygninger hvor man ønsker å minimere vedlikeholdet. Jeg mener det er det beste norske miljøalternativet, og det er også et relativt rimelig materiale.

Tydelig visjon

At Vestråtparken nå fremstår i helt ny drakt, er mye takket være det årlige samarbeidsprosjektet TreStykker. Trestykker er drevet av arkitekt- og landskapsarkitektstudenter fra NMBU i Ås, BAS i Bergen, NTNU i Trondheim og AHO i Oslo. Hvert år får en av utdanningsinstitusjonene ansvar for å gjennomføre et byggeprosjekt, og i år var det landskapsarkitektstudentene fra NMBU i Ås som var prosjektansvarlige.

Balén og Ragnhild understreker at den nye parken neppe ville sett dagens lys uten offensive og framoverlente politikere i Ski kommune og solide samarbeidspartnere som Moelven, ESSVE og Sparebankstiftelsen DNB. Også Institutt for Landskapsplanlegging ved NMBU i Ås har bidratt med betydelige midler.

– Innledningsvis vurderte vi flere mulige prosjekter i Akershus, men vi fikk raskt en god dialog med Ski kommune som kom med tre konkrete prosjektforslag, hvorav Vestråtparken var ett av dem. De var veldig tydelige på at de virkelig ønsket å forvandle parken til et kjærkomment grøntområde for folk i alle aldre. Det syntes vi var en god idé og en spennende utfordring.

Etter innledende møter med kommunen i fjor høst begynte prosjektgruppa, som i tillegg til Balén og Ragnhild besto av Åshild Roalkvam og Betina Amundsen, med planleggingen. Ved påsketider i år hadde de grovskissene til det nye park-konseptet klare. 

Tilgjengelig for alle

Ragnhild forteller at tilgjengelighet og universell utforming var et overordnet mål da de jobbet fram konseptet. – Parken skal være et sted for alle brukergrupper og folk i alle aldre. Samtidig var det veldig viktig for oss å ha en helhetlig tilnærming til miljø, vegetasjon og landskap ved at utformingen av de fysiske elementene skulle harmonere med de naturlige omgivelsene.

Nylig kom også dekorbelysning på plass slik at parken også blir et trivelig sted på høsten og vinteren. – Nå har parken fått tydelige inngangspartier med belysning, og langs de nyetablerte gangstiene og ved plantekassene er det montert lyspullerter slik at det er lett å orientere seg når mørket faller på.

Tanken er at parken skal brukes hele året, sier Ragnhild. I dag er det liten tvil om at publikum setter stor pris på den nye parken. En gruppe småbarnsmødre har slått seg ned på den nye treplattingen, mens ungene løper rundt på gresset mellom lekeapparatene. På gangstien bak oss møter vi pensjonisten Ingrid som lufter hunden. –At de har fikset opp parken er det beste som har skjedd i Ski på veldig lenge, sier hun.

Vellykket samarbeid

 – Det har vært utrolig lærerikt å få være med på dette prosjektet. For oss studenter blir det ofte mye teori og lite praksis. Det er noe helt annet å jobbe ut et prosjekt fra idé og prosjektering til bygging og ferdigstillelse, sier Balen.

Moelven har vært en fantastisk samarbeidspartner for oss, de har bidratt med verdifull rådgivning og byggeteknisk kompetanse gjennom hele prosjektet.

Det har også vært veldig lærerikt å jobbe tett med ingeniører og veiledere i kommunen som alle har vært veldig engasjerte. Ragnhild trekker også fram det tverrfaglige samarbeidet studentene i mellom.

 – Det er helt klart en styrke for prosjektet. Vi som landskapsarkitekter har litt andre perspektiver enn arkitektstudentene og vice versa, men jeg synes vi utfyller hverandre faglig på en god måte.

Malmfuru er kortreist og miljøvennlig
  • Norsk malmfuru inneholder ingen kjemiske stoffer som kan skade helse eller miljø. Malmfuru inneholder ingen tungmetaller og har derfor en helt unik miljøprofil. Den er naturlig impregnert og kan derfor brukes i ubehandlet tilstand, uten bearbeiding gjennom kjemiske prosesser som kan være skadelige for miljøet.
  • Ønsker du en jevnere patina kan fasaden behandles med jernvitrol. Jernvitrol er metall som knuses til støv og deretter vannes ut før det påføres treet. Heller ikke denne prosessen benytter kjemiske prosesser. En stadig økende bevissthet rundt klimautslipp har ført til at flere og flere byggeprosjekter etterspør kortreiste materialer.
  • Ved å benytte norske trær i norske prosjekter får man et mye lavere klimaavtrykk enn ved å bruke importerte materialer som har lang transportvei. Norsk malmfuru er både kortreist, miljøvennlig, helsevennlig og har en unik holdbarhet.
  • Ønskes en annen patina så finnes det flotte fasadeoljer fra OSMO som påføres med kun et strøk, her har man muligheter til enten en lysegrå eller mørkegrå patina.
  • Malmfuru er i utgangspunktet det beste av vanlig norsk furu, den har hatt sein og tett vekst, og har derfor stor malmandel. Råstoffet sorteres spesielt etter andelen kjerneved. Derfor kan vi garanterer nærmest 100 prosent Malm (kjerneved Furu) Derfor kan Malm100 stå ubehandlet, og som fasade vil den ha lang levetid.
  • TreStykker en en uavhengig workshop og et årlig samarbeidsprosjekt drevet av arkitekt- og landskapsarkitekter fra NMBU i Ås, BAS i Bergen, NTNU i Trondheim og AHO i Oslo. Hvert år gjennomfører en ny studentgruppe et byggeprosjekt.
Utvendig kledning i malmfuru varer nesten evig
Vassteigen er kledt med helt ubehandlet malmfuru. Boligen er bygget uten takutstikkere, noe som vil føre til at fasaden vil få en jevn, grå patina med tiden.
Bolighuset Vassteigen i Bergen har fått fasade av ren, ubehandlet malmfuru. Både arkitekt og entreprenør er begeistret - og bruker gjerne slik utvendig kledning i flere prosjekter.
Malmfuru på Vinkelplassen
'Pusterom' i bybildet på Vinkelplassen. Foto: Hampus Lundgren
De neste årene vil Vinkelplassen på Majorstua i Oslo prydes av en varm, vakker og velduftende konstruksjon i tre, kalt Pusterom. Bak prosjektet står engasjerte arkitektstudenter.
Malmfuru er kortreist og miljøvennlig
Telemarksbruket produserer 100% malmfuru for Moelven. Det samme materialet finnes i Heddal Stavkirke fra 1200-tallet. Foto: Hampus Lundgren
Norsk malmfuru inneholder ingen kjemiske stoffer som kan skade helse eller miljø.
Lange tradisjoner for bruk av kjerneved
Seniorforsker Per Otto Flæte ved Treteknisk tok doktorgraden sin på en teknikk som avgjør hvor stor andel kjerneved stående furutrær inneholder.
Seniorforsker Per Otto Flæte ved Treteknisk tok sin doktorgrad på en teknikk for å avgjøre hvor stor andel kjerneved stående furutrær inneholder.
Fasader som er naturlig impregnert
Malm100 brukt ubehandlet på en villa i Bergen. Oppført i 2015.
Etterspørselen etter vedlikeholdsvennlige norske treprodukter er stadig økende. Moelven lanserer nå produktet Malm100, som er industriell malmfuru med 100 % kjerneved. Dette er muliggjort gjennom gode utvalgskriterier på tømmer og spesiell håndtering på sagbruket.