Hopp til innholdet


Malmfuru på Vinkelplassen

De neste årene vil Vinkelplassen på Majorstua i Oslo prydes av en varm, vakker og velduftende konstruksjon i tre, kalt Pusterom. Bak prosjektet står engasjerte arkitektstudenter.

TRESTYKKER er en uavhengig workshop for arkitektstudenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Bergen Arkitekt Skole, Master i Arkitektur ved NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Resultatene av samarbeidet høster både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og i år var det Arkitekthøgskolen i Oslos tur til å være vertskap.

– Vi var en ledergruppe på fem studenter som hadde ansvaret for prosjekteringen og gjennomføringen av det endelige designet. I påska var vi 35 studenter fra de ulike skolene som møttes og jobbet frem designet, og så møttes vi igjen i to uker i sommer og bygde det sammen, forteller Lars Anders Oppen Schiøtz, som sammen med Eirik Tollåli og Banin Syed var en del av ledergruppa ved Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor de alle studerer arkitektur.

Studentene begynte med å søke etter ulike tomter som kunne være aktuelle for årets prosjekt.

– Vi fikk kontakt med fire-fem seriøse aktører, og valget falt til slutt på DNB som tilbød oss Vinkelplassen foran sine lokaler på Majorstua, sier Eirik Tollåli.

INVITERER TIL Å BRUKES. Plassen og funkisbygget Vinkelgården ble pusset opp i 2011, og har blitt kritisert for å være kaldt og livløst.

– Vi tok det som en utfordring – dette er starten og enden på Norges største og lengste handlegate Bogstadveien, og et trafikkert og travelt sted. Vi ønsket å lage en konstruksjon som ville tilføre plassen varme, et sted hvor man kan sette seg ned og observere byens hektiske hverdag, sier Schiøtz.

Dermed ble det naturlig å kalle prosjektet for Pusterom.

– Da vi holdt på med byggingen i sommer hadde vi et byggegjerde rundt, og det var en del forbipasserende, spesielt eldre, som var ganske skeptiske. Men etter at Pusterom sto ferdig har de kommet tilbake og sagt at de synes resultatet ble veldig fint. Det fanger nysgjerrigheten, mange stopper opp og tar bilder, sier Banin Syed.

– Dette er en konstruksjon som inviterer til å brukes. Barna klatrer, mens de voksne sitter og slapper av på benkene. Vi hører at folk har begynt å referere til Vinkelplassen som en møteplass, sier Syed.

KORTREIST OG MILJØVENNLIG. Pusterom består av tre sittegrupper forbundet med flere tusen ”dråper” over. Til sammen består konstruksjonen av flere tusen løpemeter med spesialtilpassede stokker i malmfuru.

– Dette er en utstillingsplass og vi ønsket å vise mulighetene som finnes i å bruke gode materialer fra norske skoger. Det er viktig for oss studenter å bygge med levende materialer, vi trenger å lære hvordan tre fungerer og det gjør vi best ved å jobbe i dirkete kontakt med det, sier Schiøtz.

– Det er en stadig større vilje til å tenke ut nye bruksområder for tre. Det er et kortreist og miljøvennlig materiale og et godt alternativ til for eksempel betong, som har et mye større klimaavtrykk.

Eirik Tollåli, arkitektstudent

TRE HAR STOR PLASS i arkitektstudiet, og studentene kan også velge tre som materiale i sine ulike prosjekter.

– Jeg jobbet kun med tre i alle mine prosjekter i andre klasse. Og mange studenter som tar diplom nå i høst har brukt tre som bærende prinsipp og grunnidé for sine oppgaver, sier Syed.

Når studentene reiser på studieturer besøker de ofte gamle trebygninger.

– Vi ser på 1000 år gamle trebygninger som fremdeles står like fint. I dag har vi mistet mye av den kunnskapen, derfor er det så viktig for oss at vi kan samarbeide med innovative organisasjoner som Moelven slik at vi kan lære hvordan man behandler trevirke. Det er viktig med forståelse og kunnskap i alle ledd. Vi er opptatt av å bruke norske materialer her i Norge, det trenger ikke være sibirsk lerk når vi har skogene fulle av godt trevirke her hjemme, sier Schiøtz.

UTFORDRET SEG SELV. Ideen bak stavene, eller ”dråpene” som henger som et slags tak over konstruksjonen, var å skape et eget arkitektonisk rom på plassen.

– Ved å sette seg ned på en av de tre sittegruppene kan man sanse rommet rundt seg, det er en taktil opplevelse som også gjenspeiler vibrasjonene fra t-banen, sier Schiøtz.

– Det gir en samlende effekt og lukker trafikken litt bort og gir et lite avbrekk. Det gir en egen ro å sette seg ned her, tilføyer Tollåli.

Pusterom skal i første omgang bli stående i to år, med muligheter for forlengelse.

– Vi er heldige som utdanner oss til en jobb hvor vi får være med og påvirke andres omgivelser. Og det er så hyggelig når folk setter pris på de rommene vi tegner. I dette prosjektet ønsket vi teste grenser og se hva som var mulig å få til. Vi ville bryte opp en grå plass og skape noe positivt til stedet. Det er kanskje en større vilje blant studenter til å prøve nye ting, vi er kanskje litt mer lekne enn erfarne arkitekter, sier Syed.

– I dette prosjektet har vi både brukt standard og utradisjonelle dimensjoner på treet. Vi har også utfordret oss selv til å skape et arkitektonisk rom som skal stå i harmoni med omgivelsene rundt, både bygningene og de eksisterende betongelementene som sto her fra før, sier Schiøtz.

STØTTER FREMTIDENS ARKITEKTER. Som Skandinavias største aktør innen treindustri var det naturlig for Moelven å støtte Pusterom-prosjektet. Sammen med DNB er Moelven hovedsponsor for prosjektet på Majorstua i Oslo, og har levert treverket som er brukt i konstruksjonen.

– Arkitektstudentene er jo fremtiden vår! De er de som skal tegne flotte byggene vi skal levere byggesystemer i tre til om noen år. I tillegg er dette god markedsføring for oss, her får vi en fin mulighet til å vise mulighetene som finnes i å bygge med tre.
Produktsjef Winfried Schall, Moelven Wood Prosjekt.

Han ble kontaktet av prosjektledelsen ved Arkitekthøgskolen i Oslo i begynnelsen av 2015.

– Vi gikk gjennom prosjektet og ideen, og jeg fikk tidlig positiv feedback fra ledelsen i Moelven, som var interessert i at vi skulle støtte prosjektet med materialer, som jo utgjør den største utgiften, sier Schaal. Han brukte i tillegg sine kontakter for å skaffe studentene gode priser på skruer og andre materialer de hadde behov for i prosjektet.

– DNB har tatt på seg ansvaret for å vedlikeholdet av Pusterom, som i første omgang skal stå på Vinkelplassen i to år. Det var flott at prosjektet fikk tilgang til den tomten, og resultatet har blitt veldig bra! Taket har en enorm vekt som fordeles på bærekonstruksjonen, likevel ser helheten lett ut. Det passer også godt inn i de eksisterende omgivelsene på plassen, sier Schaal.

GODT EGNET. I utgangspunktet kunne studentene velge mellom ulike typer tre, som sedertre og termobehandlet tre.

– Men etter flere møter, hvor det ble klart at de ville bli temmelig store og grove dimensjoner på sittegruppene, så var det begrenset hvilke treslag som egnet seg. Studentene ønsket seg et kortreist og miljøvennlig treslag, og siden malmfuru er et produkt som Moelven produserer selv hadde vi muligheten til å spesialsortere det til prosjektet, sier Schaal.

Siden prosjektet skal stå i minst to år var det viktig med høy råstoffkvalitet.

– Arkitektstudentene ønsket ikke at malmfurua skulle behandles med jernvitrol, siden de ville ha den naturlige patinaen. Konstruksjonen består av mange skyggefulle områder som ikke vil bli så sølvgrå med tiden. Så lenge man aksepterer fargeforandringen som vil oppstå i ubehandlet malmfuru er dette er svært godt egnet produkt å bruke i en slik type prosjekt, sier Schaal.

MALMFURU I VINDEN. Malmfuru er på full fart tilbake i norske byggeprosjekter. Det tradisjonsrike trevirket er både rimelig, miljøvennlig og holdbart. Senhogst av furu gir en stor andel av malm, eller kjerneved, som er naturlig impregnert og derfor meget holdbar.

– Norske treslag som senhogst av gran og furu er veldig i vinden for tiden. Både til fritidsboliger og andre store prosjekter brukes i stadig større grad malmfuru. Vi har blant annet levert malmfuru til flere skoleprosjekter, sier produktsjef Winfried Schaal i Moelven Wood Prosjekt.

Innholdet av fett og garvesyrer i malmfuru gjør at det avgir en deilig duft av tre. Ønsker man en mer stabil gråfarge kan malmfuru behandles med jernvitrol.

– Malmfuru passer godt til åpne konstruksjoner og fasader, for eksempel på skolebygninger, sier Schaal.

MOELVEN har investert i topp moderne skanner-teknologi, som sorterer ut det beste treverket.

– Når en furustokk kommer inn på sagbruket scannes den, og en datamaskin velger ut de stokkene med høyest andel malmfuru og spesialsorterer disse. Selv om malmfuru selges til en høyere pris er det fortsatt et rimelig trevirke, og man får kjerneved som er svært holdbart og ikke råtner i samme grad som hvitved, sier Winfried Schaal.

Fakta om malmfuru (fra Wikipedia)
  • Malmfuru er en betegnelse på furu som har hatt sein (tett) vekst og derfor har stor malmandel (andel kjerneved).
  • Slike furutrær finnes først og fremst i høyereliggende strøk. Selve «malmingen» skjer ved at harpiksen i treet stopper til porene i midten av treet slik at det dannes en mørk kjerne som forsterker furua. Malmfuru er naturlig impregnert og derfor meget varig.
  • Slikt treverk har blitt benyttet til byggemateriale i Norge i uminnelige tider, blant annet til konstruksjon av stavkirkene våre, og malmfuru er fortsatt mye benyttet i Norge.

Nyttig studenthjelp
Et knippe av Sveriges skarpeste studenter presenterte 11. juni funnene sine, etter å ha samarbeidet tett med Moelven i seks måneder. Hensikten med ­forskningsprosjektet har vært å se på hvordan industriell trebygging i Norden kan optimaliseres.
Urban nærhet til naturen
Huset har vakre fasader i sedertre, som harmonerer med fargene i den øvrige bebyggelsen. \nFoto: Jan Lillehamre
Blant vakre teglsteinsbygninger sør i Stockholm har et nytt bolig­hus i fire etasjer vakt oppmerksomhet med sine vakre fasader i sedertre. Skagershuset både smelter inn i miljøet og tilfører noe nytt – og ble nylig kåret til Årets Stockholmsbygg.
Arkitektur mot diktatur
Foto: Dansk Arkitektur Center
Tegner du en jenteskole i Afghanistan, forandrer du verden. Det mener direktøren for dansk Arkitektur Center, Kent Martinussen.
Arkitekten
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Spør du mannen i gata om han kan nevne navnet på en kjent, nålevende norsk arkitekt, er sjansen stor for at svaret blir Niels Torp. Hva driver mannen som har vært en sterk stemme i norsk arkitektur i en mannsalder?