Hopp til innholdet


Lovlig lavt energibehov

Mer nøyaktighet på byggeplassen, innovasjon i byggevareindustrien og kompakte, funkispregede hus med godt inneklima. De nye, myndighetspålagte energikravene gir mange ringvirkninger i forhold til hvordan vi bygger og bor.

ET MILJØVALG. Da familien Geertsen mistet huset sitt i en brann og fikk mulighet til å bygge nytt, falt valget på passivhus.
  Boligen ligger i Øystese og er Hardangers første bolig med energimerke A. Familien er opptatt av å leve økologisk, og det lå i kortene at de skulle bygge miljøvennlig. At de strakk seg til passivhus skyldes at entreprenøren trengte erfaring med hustypen og ønsket seg et referanseprosjekt, forteller familien til Bergens Tidende.
  Et passivhus er et ekstra tett hus som ved passive tiltak som isolering og varmegjenvinning reduserer energibehovet. Et slikt hus bruker totalt 50 prosent mindre energi enn et vanlig hus, og 75 prosent mindre til oppvarming.
  Ytterveggene i huset er en halv meter tykke, vinduene har tre lag og huset har bestått trykktesten som viser at det er åtte ganger tettere enn et vanlig hus. Boligen har derimot dobbelt så store vindusoverflater som det reglene tillater. Det blir kompensert for ved en ekstra varmeveksler som henter varme fra avløpsvannet.
  – Kravene til passivhus sier ingenting om materialbruken. Men vi har brukt sunne materialer. Huset er isolert med pustende cellulose, og alle overflatene er behandlet med giftfri maling, forteller familien til avisen.

Med tette hus som mål er byggeprosessen utvilsomt blitt mer krevende enn før. Skal man bygge tett, må byggfukt holdes nede fra tidlig i prosjektet, og alle må være veldig nøyaktige og ha fokus
på mulige luftlekkasjer.
Prosjektdirektør i Sintef Byggforsk, Tore Kvande

I SKANDINAVIA som ellers i den rike delen av verden har energibruken økt, år etter år. Av det totale forbruket utgjør energi i bygg rundt 40 prosent, og her nord står oppvarming for det største strømsluket. Nå skal forbruket ned, og det skjer med tvang. Mens EU-landet Sverige får energidirektivet EPBD2 (Energy Performance of Buildings Directive del 2) som norm, har Norge fått nye byggtekniske forskrifter, riktignok med røtter i samme direktiv. I begge tilfeller er tette hus med lavt energibehov målet.
  EU-normen legger opp til et rammekrav, en maksgrense for hvor mange kilowattimer bygningen bruker per kvadratmeter per år. Hvordan man når dette målet, får bransjen finne ut av. I Norge er detaljeringsnivået høyere, for her er det i tillegg kommet spesifiserte krav til bedre isolasjon i gulv, vegger og tak, og bedre vinduer. Og en vesentlig del av varmebehovet skal dekkes av alternative energikilder.
  Så, vi kan ikke velge gamle løsninger og bygge slik vi har gjort til nå. Men hvordan har nå egentlig de nye energikravene påvirket hvordan vi bygger – og bor? Hva synes bransjen? 

Tre kan lett oppfylle ønsker og krav i forhold til en fremtidig passivhusstandard – i tillegg er det kostnadseffektivt
Aasmund Bunkholt i Trefokus

FUNKSJONSBASERTE KRAV. Sverige er inne i et overgangsår, der det nasjonale regelverket tillates parallelt med at EU-normen innføres i tilpasset versjon. Landet er nå delt i tre energisoner, sør, midt og nord, der makstallet fra sør og nordover er 90, 110 og 130 kilowattimer per kvadratmeter per år. Professor Lars Stehn ved Luleå Tekniska Universitet er positiv til utformingen av energikravene.
  – Dette er den svenske statens middel for nå EUs energimål. Jeg synes normen med tredeling er bra fordi det er behovstilpasset og funksjonsbasert. Det stilles krav til effekten og ikke til tekniske installasjoner eller materialer. Det er en god måte å gjøre det på. På den måten overlates innovasjon og produktutvikling til produsenter og leverandører, og det synes jeg er helt rett, sier han.

MOT LAVENERGIHUS. Det er forventet at kravene blir ytterligere innskjerpet i løpet av noen ganske få år. Det går mot lavenergihus, tror professoren, og bransjen er i ferd med å omstille seg, litt motvillig.
  – Bransjen håndterer kravene sånn passe. Det virker ikke som alvoret i kravene og utfordringene som skal løses, har sunket helt inn. Mange aktører sitter litt med armene i kors og venter på at andre skal ta tak, sier Stehn.
  Han tror en av årsakene til at bransjen er så avventende, er at 75 prosent av all varmeproduksjon i Sverige kommer fra biobrensel. Dermed er den klimanøytral.
  – Det påvirker nok holdningene til energikravene. I Sverige kjennes det nok ikke riktig like viktig å diskutere passivhus og nullutslippshus slik man må i land med kullbasert energiproduksjon, påpeker Lars Stehn. 

TETT OG TØRT. I Norge har de tekniske byggeforskriftene begynt å få fotfeste.
  – Vi bygger bedre hus og bygninger, som også gir en høyere opplevd kvalitet. Aller mest forskjell er det på boligene, der det ikke tidligere har vært vanlig med balansert ventilasjon, sier prosjektdirektør Tore Kvande i SINTEF Byggforsk. Han er programleder for Byggforskserien – byggenæringens kvalitetsnorm. Kvande påpeker at tross mye støy da energikravene kom, så har aktørene i Norge i hovedsak løst oppgavene.
  – Mye problematisering bidro antakelig til at folk ble mer konsentrerte, sier han.
  Med tette hus som mål er byggeprosessen utvilsomt blitt mer krevende enn før.
  – Skal man bygge tett, må byggfukt holdes nede fra tidlig i prosjektet, og alle må være veldig nøyaktige og ha fokus på mulige luftlekkasjer. Derfor er kommunikasjon mellom fag og aktører viktig. Når elektrikeren kommer inn i prosjektet, så må han også vite at han ikke må lage hull i fuktsperren. Å bygge etter de nye forskriftene krever faktisk større grad av samsnakking, poengterer Kvande. 

MERINVESTERING. Ikke minst krever de nye energikravene at alle aktører er oppdatert på hva som gjelder. Materialleverandører, arkitekter, fagarbeidere og byggmester eller entreprenør – alle må dra i samme retning, for at bygget skal innfri kravene. Det er den største utfordringen, mener Aasmund Bunkholt i Trefokus.
  – Det er mange store og små aktører involvert i en byggeprosess, og suksessen i den andre enden avhenger av alle har den nødvendige kompetansen, fra de som produserer byggevarene og frem til ferdig bygg, sier Bunkholt, som påpeker at dagens krav er overkommelige. Med passivhus er utfordringene større. Og det er dit vi er på vei.
  – Innskjerpelser i kravene vil bli forsert i løpet av de neste årene, fastslår han.
  Med de nye energikravene er selve byggeprosessen blitt dyrere, som følge av økte materialutgifter så vel som økt tidsbruk. Underveis skal det gjøres tetthetsmålinger og kravene til dokumentasjon er skjerpet.
  – Man må se kostnadene over et livsløp, eller i alle fall over en lengre periode. Med lavere energibruk vil merkostnadene være spart inn i løpet av 10-12 år, sier Bunkholt som fremhever at tre er et godt materiale for å konstruere og bygge energieffektive løsninger i bygg.
  – Det er et fleksibelt materiale som også er kjent for alle i verdikjeden. Tre kan lett oppfylle ønsker og krav i forhold til en fremtidig passivhusstandard, poengterer han. – I tillegg er det kostnadseffektivt. 

Vi ser mer kompakte former, som er gunstig i forhold til energibruk. Jeg tror vi får se mindre av nye hus
med A-takstoler fremover.
Tore Kvande

INTERESSEORGANISASJONENE ER PÅDRIVERE. Christian Lindquist er energikoordinator i konsulentselskapet Tyréns, som er Sveriges ledende rådgivningsselskap innen bærekraftig samfunnsutvikling. En stilling av nyere dato, som innebærer å overvåke og gi råd i alle spørsmål som har med energi å gjøre i det enkelte byggeprosjekt.
  – Jeg snakker med alle om hva som er viktig ut fra et energisynspunkt, forklarer Lindquist. Han mener den største utfordringen med nye energikrav er systemtenkning, eller mer presist – mangelen på sådan.
  – Det handler om hvordan man må se på bygningen som et helt system, fylt med masse komponenter med ulike egenskaper som skal virke sammen, sier energikoordinatoren som medgir at prosjekteringsfasen kan være krevende. Ikke minst krever det lagarbeid på byggeplassen om prosjektene skal lykkes med å nå energimålene.
  – De ulike disiplinene må jobbe over de vante grensene, understreker han. Lindquist forteller at han jobber i mange prosjekter der det stilles strengere krav til energibruk enn de myndighetene og EU har lagt seg på.
  – Myndighetskravene og EU-kravene er minstekravene. Interesseorganisasjonene, som Sweden Green Building Council og Forum for energieffektiva byggnader, stiller langt høyere krav og har bevist at det går an å bygge langt bedre enn reglene. I Sverige er det derfor disse organisasjonene som setter fart i innovasjonen, poengterer han. 

MOT FUNKIS. I Norge har de spesifiserte kravene i forskriftene ført til betydelig innovasjon hos byggvareprodusentene, fremhever Tore Kvande hos SINTEF Byggforsk.
  – Moelvens Iso3-stender er et godt eksempel. Og vi har også fått varmeisolasjon som tar mindre plass og nye vindustyper med tettere løsninger for innsetting, for å nevne noe. Dette er produkter som markedet applauderer og som er viktige ringvirkninger av de nye kravene, understreker han.
  Både Kvande og Aasmund Bunkholt i Trefokus mener å se at energikravene er i ferd med å påvirke arkitekturen. Ettersom vinduer er sårbare i forhold til varmetap, er det ett av områdene som gir utslag på arkitekturen.
  – For å klare rammekravene ser vi en tendens til at det tas inn på vindusflatene, og at det er flere hele vegger. Dette er en ikke ubetydelig effekt, påpeker Bunkholt. Samtidig ser vi at glass- og vindusindustrien tar denne utfordringen og utvikler nye løsninger og produkter for å imøtekomme de nye kravene.
  Kvande synes han ser en dreining mot funkispreg på lavenergihusene.
  – Vi ser mer kompakte former, som er gunstig i forhold til energibruk. Jeg tror vi får se mindre av nye hus med A-takstoler fremover, men det er selvsagt mange trender som påvirker. Vi vil se større endringer når kravene blir på passivhusnivå. På sikt vil vi se mer intelligente hus og jeg tror også større hus, sier Tore Kvande.