Hopp til innholdet


Lange linjer

Som staute monumenter over kraftnasjonen Norge står 10 000 høyspentmaster i limtre fra nord til sør i dette langstrakte land.

HØYE, MASSIVE trestolper har vært en viktig faktor i den omfattende kraftutbyggingen i Norge siden slutten av 1800-tallet. Moderne skogsdrift har imidlertid ført til at det blir stadig færre grove og lange trær i skogene.

PÅ SLUTTEN av 1970-tallet var tilgangen på rundstolper blitt så redusert at man begynte å lete etter alternativer. Det visste Åge Holmestad, tidligere direktør for Moelven Limtre, da han kom til Moelven fra Statkraftverkene i 1979.

– Jeg hadde jo med meg en viss kunnskap om kraftledningsbygging, samtidig som det fantes masse kompetanse om limtre i Moelven. Åge Holmestad

DET VAR MANGE som ønsket å benytte limtre istedenfor rundstolper, men ingen hadde funnet noen god løsning, forteller Holmestad. Sammen med Haumann Sund, som den gangen var sjef for Moelven Limtre, utviklet Holmestad en konisk, hul stolpe i limtre.

 – Vi tok patent på stolpene i Norge, Sverige og Danmark i 1980, og hadde den i 17 år. Vi fikk en pangstart med utbyggingen av kraftledningen Grana-Orkdal i Trøndelag i 1980. Der leverte vi hele 1400 kubikk-meter med limtremaster, og det var den største enkelt-ordren på limtre i Europa fram til da, sier Holmestad. Å benytte limtremaster i dette omfanget ble på forhånd møtt med skepsis fra enkelte hold.

LIMTRE har imidlertid vist seg å være svært holdbart.Totalt er det produsert 10 000 limtremaster i Norge, og disse er et økonomisk, miljømessig og estetisk alternativ til stålmaster.– Fram til 1990 leverte vi også limtremaster til Sverige, og nylig ble en del av disse undersøkt. De står like fine nå, mange av dem mer enn tretti år etter at de ble oppført, sier Holmestad.

DET SISTE store kraftledningsprosjektet i Norge som benyttet limtremaster ble bygd i Sogndal i 2002. – I fjor leverte vi 20 tilleggsstolper dit, så vi får fremdeles spredte bestillinger, sier Holmestad.

Grønne trebroer
En trebro forurenser bare halvparten så mye som en betongbro i løpet av sin levetid, viser en ny studie.
Limtre til nye høyder
Foto: Hampus Albert Lundgren
En unik konstruksjon i limtre binder nå de eksisterende bygningene på Sognefjellshytta sammen til en helhet. Den særegne arkitekturen bringer naturen og været inn den nye storstua som er blitt et røft rom for tøffe fjellfolk.
Limtre best i svømmehall
Limtre er det beste stendermaterialet for svømmehaller. Årsaken er at svømmehaller har jevnere fuktighetsnivå og temperatur enn andre bygninger.
Trä8 – et smart system
Foto: Jan Lillehamre
Blir det ikke for tungt å oppføre et seks etasjers høyt hus på toppen av en garasje? Nei, ikke med et byggesystem i tre!