Hopp til innholdet


Kledning som gir liv

Treverk får en stadig viktigere rolle i utformingen av nybygg – også i flerbolighus i storbymiljøer, der andre materialer lenge har vært et selvsagt valg.

TRE HAR EN SPESIELL PLASS I VÅRE HJERTER. Kjærligheten til skogen og tre som materiale er sterkere i Skandinavia enn de fleste andre steder i verden. Det er derfor naturlig at vi ønsker å bruke tre som byggemateriale der det lar seg gjøre. En trefasade smelter inn i omgivelsene på en naturlig måte, og på landsbygda har det alltid vært et førstehåndsvalg. Samtidig har vi vent oss til at stein, murstein og betong er det som dominerer i bymiljø. Det finnes unntak, for eksempel de såkalte landshøvdingehusene som vi først og fremst finner i Göteborg. Av brannsikkerhetsårsaker tillot man på 1800-tallet maksimalt to etasjer i treverk i boligbygg. Løsningen ble å bygge den første etasjen i stein, og deretter to etasjer i tre oppå denne. Bygningstypen fikk navnet landshøvdingehus fordi modellen ble godkjent av daværende landshøvding Albert Ehrensvärd d.e.
  Nå, over 100 år senere, har vi fått brannhemmende treverk, og brannsikkerhet er ikke lenger like aktuelt. Derfor har arkitektene fått enda et materiale å bruke i utformingen av flerbolighus. Tendensen er særlig tydelig på modulbygde flerbolighus.
  – Vi vil jobbe med tre som fasademateriale. Det er et naturlig produkt, og i ett av våre prosjekter – Skagershuset i Årsta – blir det også en naturlig forlengning av Moelvens byggmoduler som vi bruker der, sier arkitekten Björn Ahrenby i OWC Architects.
  – Trearbeid er et tradisjonsrikt håndverk med aner langt tilbake i tid. Det ligger mye nedarvet kunnskap om fortrinnene ved dette materialet. Med moderne byggesystemer er det dessuten mulig å bygge høye hus i tre. I noen land bygger man nå enda høyere enn i Sverige. Det er en spennende utvikling, synes Björn Ahrenby.

Jeg tror naturmaterialer kan bidra til å senke pulsen litt.
Markedssjef David Öberg, Moelven Byggmodul AB 

TRE SENKER PULSEN. – Tre lokker frem det beste i mennesket, mener David Öberg, markedssjef i Moelven ByggModul.
  – Tenk bare på filmen «Broene i Madison County», sier han. – I den filmen er trær hele tiden en kulisse. Det får selv den steintøffe Clint Eastwood til å gi etter for romantikken!
David Öberg trekker resonnementet enda litt lenger:
  – Miljøet i byen blir stadig hardere. Når vi henter inn mer naturmaterialer, tror jeg faktisk at det kan bidra til å senke pulsen litt, understreker han. Han hevder også at det ikke er tilfeldig at tre tidlig ble tatt i bruk i eldreboliger. Her oppholder beboerne seg en stor del av døgnets timer, og da har både bomiljøet og omgivelsene stor betydning.
  David Öberg mener også at det økte forbruket av tre først og fremst er resultat av en sterkere miljøbevissthet. Men også den tekniske utviklingen spiller en rolle. Nye byggesystemer skaper nye muligheter.
  – Vi utvikler nye systemer og detaljløsninger som gir større spillerom for arkitektenes kreativitet. Samtidig snakker byggherrene nå alltid om bærekraftige bygg. Alt dette er faktorer som samspiller med hverandre, og som fører til mer flittig bruk av tre som fasademateriale i flerbolighus, sier han.

Trearbeid er et tradisjonsrikt håndverk med aner langt tilbake i tid. Det ligger mye nedarvet kunnskap om fortrinnene ved dette materialet.
Arkitekt Björn Ahrenby, OWC Architects 

ELDRES MED STIL. I boligområdet Ängsnäs Glänta sør i Stor-Stockholm har Åke Sundvall Byggnads AB oppført modulbygde andelsboliger i to treetasjes flerbolighus som er levert av Moelven ByggModul. Her har man valgt fasader i brann-impregnert granpanel som er behandlet med jernsulfat – et materiale som får en vakker, grå patina når det eldes.
  – Det er et levende og vakkert materiale. Det er umulig å si akkurat hvordan det vil ta seg ut om ti år, men det går jo an å håpe at det blir som med oss mennesker – at det bare blir vakrere med årene, sier Sarah Segerman, prosjektleder i Åke Sundvall Byggnads AB. Hun holder i trådene for Skagershuset i Årsta, som skal romme 33 andelsleiligheter og være innflyttingsklart høsten 2013.
  – Dette huset bygges i et eksisterende boligområde med flerbolighus som ble oppført på 1940- og 1950-tallet. Vi har valgt å ikke kopiere mursteinsfasadene som allerede står der, for å markere at dette er en bygning fra en ny tid. Dermed falt valget på sedertre. Det er et vakkert materiale som gjør det til en bygning som skiller seg ut, forteller hun.
  Hun påpeker at det i Sverige er lang tradisjon for og erfaring med å bygge og bruke treverk. Tre er et gjennomprøvd fasademateriale, og dessuten er det et materiale som de aller fleste opplever som kjent og kjært.
  – Det er en av grunnene til at vi vil bruke det. En annen grunn er at det gir nesten uendelige variasjonsmuligheter. Man kan bruke ulike treslag, og de kan behandles på forskjellig vis – oljes, males og brukes ubehandlet. Valget av treslag og hvordan det behandles, bestemmer hvilken karakter bygningen får, sier Sarah Segerman.

SØRGER FOR SÆRPREG. Arkitektene er ofte pådrivere når nye eller nygamle materialer kommer på moten. Arkitektens store utfordring er å gi bygningen et personlig preg – gjøre den til en bygning som skiller seg ut, men samtidig smelter inn i omgivelsene på en naturlig måte. I dag spiller også miljøtenkningen en viktig rolle i valget av materialer, men estetiske verdier har også mye å si. I forlengelsen skaper det et insitament for leverandørene til å utvikle teknikker som åpner for muligheter man ikke hadde før.
  – Vi har hatt tett dialog med Moelven og fått et godt grep om mulighetene i deres byggesystem. Modulsystemet medfører noen innvendige begrensninger, men i samarbeid med Moelvens teknikere klarer vi å finne løsninger. Vi er nå i en spennende prosess der vi sammen med Moelvens teknikere gjør alt for å sikre bygningens arkitektoniske uttrykk. Utform-ingen av eksteriøret påvirkes ikke nødvendigvis av modulsystemet, forutsatt at det blir tatt tydelige helhetsgrep fra starten av, forklarer Björn Ahrenby.
  – Til Skagershuset undersøkte vi mange forskjellige tresorter før vi i samråd med byggherren kom frem til at impregnert sedertre ville gi huset riktig karakter. Det er dyrere og litt mer eksklusivt enn gran, og det tåler mer enn lerk. Jeg pleier å si at seder er den nye lerken i denne sammenhengen, men forhåpentligvis er det ikke bare en forbigående trend. Sedertreet kommer til å gråne og gi fasaden en vakker patina når det eldes, sier han.

For at fasaden skal gråne jevnt og pent, må bygningen ikke ha store takutstikk eller andre detaljer som kaster skygge på enkelte fasadepartier.
Prosjektleder i Åke Sundvall Byggnads AB, Sarah Segerman 

EN NY TREND. Sarah Segerman understreker at denne måten å bruke tre på stiller visse krav til bygningens utforming:
  – For at fasaden skal gråne jevnt og pent, må bygningen ikke ha store takutstikk eller andre detaljer som kaster skygge på enkelte fasadepartier.
  Hun er overbevist om at det vi ser nå, er starten på en trend, og at bruken av treverk vil fortsette å øke.
  – Det jaktes hele tiden på nye uttrykk i arkitekturen. Parallelt utvikles det hele tiden nye byggsystemer som skaper nye muligheter for å utnytte fordelene med tre som byggemateriale. Dessuten har miljøspørsmålet fått en sentral plass i byggingen. Alt dette skulle tilsi at vi kommer til å se mer tre i fremtiden.
  De aller fleste mener at tre er et vakkert materiale i bygninger – uansett om man velger svensk eller norsk gran, sibirsk lerk eller kanadisk seder. Det er de ulike treslagenes egenskaper – og pris – som avgjør valget.
  David Öberg forteller at Stor-Stockholm er det viktigste markedet. Det er der det bygges mest, og det er der trendene får fotfeste før de sprer seg videre.
  – Initiativet kommer fra arkitektene. Vi utvikler de tekniske løsningene og viser hvilke alternativer som er mulige. Og vi ser at det har fått raskt gjennomslag. For to år siden så vi stort sett bare pussede fasader på våre modulbygde flerbolighus. I dag har rundt halvparten trefasade, sier han. Han forteller også at det foregår en intens utvikling av ulike profiler for trefasader i Moelven Wood – et utviklingsarbeid som vil gjøre seg gjeldende i fasader i fremtidige bygg fra Moelven ByggModul.