Hopp til innholdet


Hvordan gjør vi huset passivt?

Det går én vei i europeisk husbygging: Mot null. Ideelt skal en
bygning ikke belaste miljøet i det hele tatt. Derfor setter hver nye
byggtekniske forskrift strengere klimakrav enn den forrige.
I Norge er det nylig innført ny byggforskrift.

I PRAKSIS INNEBÆRER den nyeste byggforskriften, i bransjen kjent som TEK 09, at enhver bygning skal ha et enda bedre klimaregnskap enn hva den forrige forskriften krevde. Det vil si bedre prosess, bedre isolasjon, sikrere beregningsgrunnlag og – som alltid – bedre byggemetoder.
  Byggmester Henning Eskeland i Henning Bygg AS ønsker forskriften velkommen, og tror passivhus fort kan bli det neste forskriftkravet. – Jeg er levende opptatt av det som skjer i bransjen min, og synes det er bra med høye krav. Det kreves samtidig mye av dem som bygger husene. Man må lære opp bransjen til å bruke de nye produktene. Det ligger en viss risiko i å bygge energivennlig. Jo tykkere isolasjon, jo høyere krav til utførelse under bygging. Uttørking og ikke minst ventilasjon avgjør mye. Jo tettere husene blir, jo viktigere med godt vedlikeholdt ventilasjon. De nye forskriftene krever ikke bare mer av oss som bygger. De krever også mye mer av brukerne.
  – I den grad at folk kanskje bør få med bruksanvisning på huset sitt?
  – Bruksanvisningene er laget, de. De fleste bygninger leveres med det i dag. Men når jeg er på etterbefaring husker folk ofte ikke at de har fått dem. En annen side ved saken er jo at nybygg representerer bare en liten prosent av den totale bygningsmassen. Det er lettest å legge ansvaret på oss som skal bygge nytt. Men den virkelig store miljøgevinsten kommer først når vi får gjort mer med eksisterende bygningsmasse. Det skal ikke rare tilskudd til for at en huseier skal investere mer i energieffektive tiltak. Jeg savner en tilskuddsordning for å tette konstruksjoner, og samtidig å ventilere dem riktig, sier Henning Eskeland.

Iso3 gir en del av løsningen på morgendagens utfordringer knyttet til energieffektivitet
Sven Egil Holmsen, Moelven Iso3 as

BYGNINGSDELER MÅ TILPASSES. Markedet har i lengre tid vært kjent med at innføringen av de nye forskriftene gjør at vegger må bygges med 20 cm isolasjonstykkelse, mot tidligere 15. Eller man må gjør noe med andre bygningsdeler – for eksempel installere trelagsglass eller isolere loftet bedre.
  Sven Egil Holmsen, daglig leder av Moelven Iso3 AS, er spent på hvordan utviklingen videre blir. Sammen med MjøsCon AS tok Moelven fram Iso3-stenderen, som en spesialtilpasning til de nye byggeforskriftene. Den nye trestenderen kom på markedet i høst, og har innbygget kuldebrofjerner i polyuretan. Polyuretan er det beste av de vanlige isolasjonsmaterialene. Når kuldebroene i bindingsverket fjernes, øker varmemotstanden i veggen betraktelig. Derfor er Iso3 er et miljøprodukt som bidrar positivt i en bygnings klimaregnskap.
  – Iso3 gir en del av løsningen på morgendagens utfordringer knyttet til energieffektivitet, sier Holmsen, og fortsetter: – Som eneste kjente bindingsverksløsning foreløpig, gjør Iso3 det mulig å bygge med 20 cm isolasjonstykkelse, uten å måtte kompensere med fordyrende tiltak i andre bygningsdeler.
  Holmsen sier at det også blir mulig å tenke alternativt med Iso3. Han peker på at en med 250mm isolasjonstykkelse og Iso3 i bindingsverket vil komme ned i 0,14 i U-verdi for veggen.
  – Da kan utbygger for eksempel tillate seg å øke vindusarealet med seks kvadratmeter i et vanlig hus.

FEM ALTA SPART. Det er det norske Kommunal- og regionaldepartementet som fastsetter nye energikrav i byggeforskriften til plan- og bygningsloven. Det som tilsynelatende er små tall for hver enkelt bygning, summerer seg til enorme innsparinger når potensialene legges sammen.
  Tallene fra departementet viser at bolig- og byggsektoren står for hele 40 prosent av energibruken i samfunnet. Skjerping av energikravene vil føre til at det årlige energibehovet i nybygg reduseres med 400-450 millioner kilowatt-timer (kWh). Det tilsvarer det årlige energiforbruket for cirka 20 000 boliger, bare det første året. Etter ti år utgjør sparingen årlig 4-4,5 terrawatt-timer (tWh). Det tilsvarer igjen fem Alta-kraftverk.
  De nye forskriftene innebærer blant annet krav om bedre isolasjon i gulv, vegger og tak og bedre vinduer. Husene skal bli tettere, men med et godt inneklima. En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes av alternative energikilder. Nye eneboliger kan ikke bare ha panelovner til oppvarming. Det må installeres peisovn, pelletsovn eller en annen varmekilde som ikke bruker strøm eller fossile brensler.

DET BLIR ENDA STRENGERE. Boligprodusentene kan trygt regne med strengere krav, mener Sven Egil Holmsen.
  – Nye produktvarianter av Iso3 vil gjøre at vi kan møte myndighetenes varslede innstramninger også ved neste endring av teknisk forskrift. Iso3 i større dimensjoner er en av mulighetene for å møte kravene., Dette er vi nå i gang med å se på, også for dagens lavenergihus og passivhus, avslutter han.

Fakta: Dette er TEK

Alle som bygger noe i Norge møter før eller senere begrepet TE K. Det dreier seg om «Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk». Forskriften er basert på underliggende føringer fra EU-/EØS-direktivene. TEK kom i 1997. TEK 07 er den nyeste forskriften. Den sier noe om alle sider ved å bygge. Det mest interessante i revisjonene av dokumentet er utviklingen på miljøsiden. Her er intensjonen at alle nye byggverk skal bygges slik at det fremmer lavt energibehov. De skal lokaliseres, plasseres og utformes slik at de tar mest mulig hensyn til energieffektivitet, avhengig av de lokale forholdene. Ifølge TEK skal enhver bygning være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller de kravene som er angitt til energitiltak, eller møte rammekravene til samlet netto energibehov. TE K fastsetter minstekrav som uansett ikke skal overskrides. Og de blir bare strengere for hver revisjon. Det samme direktivet gir føringer for Sverige og Danmark. Her er det imidlertid ikke minstekrav knyttet til hver enkelt bygningsdel, slik som i Norge. Det er det totale energibehovet for bygget som legges til grunn. Så lenge dette er i henhold til kravene, er ikke myndighetene opptatt av U-verdien i for eksempel yttervegg. Det langsiktige målet er passivhus også i Sverige og Danmark. – Direktivet sier at landene skal ha helhetlige energikrav, men det sier likevel ikke noe om nivået, sier teknisk sjef Lars Myhre i Boligprodusentene. – Kravene i Norge er derfor ikke direkte sammenliknbare med nabolandenes. I Norge beregner vi et netto normert energibehov, regnet ut fra Oslo-klima. I Sverige skal man derimot verifisere det faktiske energibehovet etter at bygningen er satt opp.

▸ Les hele forskriften på www.lovdata.no