Hopp til innholdet


Hus i pluss

Multikomforthuset i Larvik er ikke bare selvforsynt med energi, det produserer også nok overskuddsstrøm til å varme opp svømmebassenget og lade elbilen.

HUSET STO FERDIG I SEPTEMBER I FJOR, og er et unikt pilotprosjekt. Ideen til huset kom fra Optimera og Brødrene Dahl, som begge er eid av det multinasjonale industrikonsernet Saint-Gobain.
  – Prosjektet har gitt oss erfaring og kunnskap om bygging av fremtidens boliger. Denne kunnskapen vil vi videreføre til våre kunder, ansatte og samarbeidspartnere. Multikomfort gir håndverkere en enklere hverdag, et bedre miljøregnskap for byggebransjen og skaper bedre bokomfort for forbrukerne, sier Halvor Kråkenes i Optimera, som har vært byggeteknisk leder for Multikomforthuset. Han forteller at interessen for huset er enorm. Nylig ble det også nominert til EUs høythengende pris for moderne arkitektur – «Mies van der Rohe Award» for 2015.

HARMONISK INNEKLIMA. Hensikten med huset  er å demonstrere hvilke muligheter som finnes innen dagens energieffektive teknologi.
  – Vi har gått mye lenger enn kravene i TEK10. Der er det for eksempel ingen krav til akustikk innenfor samme boenhet, men huset i Larvik har lydvegger rundt soverommene og dører med pakning, noe som bidrar til et harmonisk og rolig inneklima. Store glassflater sørger for godt innslipp av dagslys, og det er brukt miljøvennlige materialer som er produsert på en bærekraftig måte, og som er vedlikeholdsvennlige, forteller Kråkenes.
  Huset er et plusshus som blant annet gjenvinner varmen fra «gråvannet», som er avløpsvann fra dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin. I tillegg hentes energi fra bergvarme, og fra solvarme som dekker hele taket.
  – Til sammen produserer huset mer strøm enn det forbruker, og overskuddsstrømmen kan enten distribueres til strømnettet, eller brukes til å lade familiens elbil, sier Kråkenes.
  Alternativt kan overskuddsstrømmen varme opp svømmebassenget, som i Multikomforthuset i Larvik er laget av en gammel container.

NYE LØSNINGER. Multikomforthuset er utviklet i et tett samarbeid mellom Optimera, Brødrene Dahl, SINTEF/NTNU og Snøhetta.
  – Huset er ett av totalt åtte pilotprosjekter innen  vårt forskningsprosjekt Zero Emission Building (ZEB), hvor vi prøver ut nye løsninger, sier sjefsforsker Inger Andresen hos SINTEF Byggforsk.
  Forskerne fra ZEB har vært sentrale fra starten for å få alle parter til å tenke annerledes.
  – Det er utfordrende å få til et bygg med så lave klimagassutslipp og helt avgjørende at alle parter er involvert fra starten. Vi har utfordret alle eksisterende løsninger og skapt innovative løsninger både innen materialvalg og utforming av bygget, sier Andresen.
  I gulvet er det for eksempel brukt reflekterende folie for å slippe isolasjonsmateriale, noe som er en helt ny løsning. I himlingen er det brukt tre istedenfor gips, garasjen er bygget av resirkulerte jernbanesviller, og en av veggene inne i huset er laget av resirkulert teglstein.
  – Her er det tenkt på alt, og alt utstyret er så effektivt som mulig, sier Andresen.

Det er utfordrende å få til et bygg med
så lave klimagassutslipp og helt
avgjørende at alle parter
er involvert fra starten.
Byggeteknisk leder Halvor Kråkenes

FLOTT BYGG. Også arkitekt Kristian Edwards hos Snøhetta er fornøyd med resultatet.
  – Det har vært svært nyttig at alle parter, både Optimera, SINTEF/NTNU, tømrermester og håndverkere har vært involvert fra starten. Slik vil vi aller helst jobbe i alle prosjektene våre, da kan vi utfordre og lære av hverandre, samtidig som vi unngår mye dobbeltarbeid, sier han.
  Det er utarbeidet miljøregnskap for alle materialene som er brukt i huset, inkludert klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport. Regnskapet beregner klimagassutslipp i et 60 års livsløp for materialene. Moelven har blant annet levert limtrekonstruksjonen og Royal kledning til fasaden.
  – Vi har hatt et stort fokus på å bruke resirkulerte materialer, ikke bare materialer som males opp og blir til nye materialer, men også gjenbruk i en 1:1 skala, som for eksempel teglveggen. Det var morsomt å se engasjementet i hele prosjektgruppa da vi jaktet på materialer vi kunne gjenbruke, sier Edwards.
  Bruken av betong, som kan bidra med en del klimagassutslipp, er redusert til et minimum.
  – I superisolerte bygg som dette er det et poeng å bruke termisk masse med stor densitet for å sikre en stabil temperatur, og den resirkulerte teglsteinen brukte vi for å erstatte betong. Taket er optimalisert i forhold til å utnytte sol som energikilde. Takvinkelen gjør også at for eksempel soverommene, som ikke er spesielt store, føles romslige fordi takhøyden er hele 4,6 meter. Det har blitt et flott bygg som viser hvordan en enebolig kan være svært funksjonell, og samtidig et godt sted å bo, sier Edwards.

Abonner på inspirasjonsmagasinet Gode Rom

Multkomforthuset

Multikomforthuset er utviklet av Optimera AS og er et fremtidsrettet plusshus med innovative treløsninger. 

Moelven har blant annet levert limtrekonstruk-sjoner, vedlikeholdsvennlig beiset grankledning og varmebehandlet ask innvendig til bad og til terrasse i plusshuset.

Bindingsverket er også i trematerialer fra Moelven.

Les mer: multikomfort.no/prosjekthus/huset-i-larvik/

Bygger for fremtiden
Foto: Trond Isaksen/Statsbygg
Adm. dir. Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg mener at byggeprosjekter må være ett prosjekt, ikke summen av ulike aktørers snevre innsats. Han tror fremtiden byr på både mer industriell bygging og smartere bygg.
Kåpekledd for fremtiden
Barn og voksne i egenes idrettsbarnehage på den gamle stadiontomten har \ntilgang på både svømmebasseng, gymsal, kostholdsekspert og kokk.\nFoto: Ivan Brodey
Massive vegger og tak skjermer Egenes Park mot nordavinden. Passivhus i tre er fremtidens bygg i Skandinavia.
Slik bygger vi svanemerket
– Vi arbeider med flere prosjekter og snart kommer den første \nsvanemerkede flerfamilieboligen til å bygges i Sverige, sier Anna Dolk i Skanska.\nFoto: Istock og PR
Svanens grønne merke handler om å bruke riktige og miljøvennlige materialer når du bygger.