Hopp til innholdet


Hjemlig sydenliv

Etter mange ferier i varme land er skandinaver blitt vant til å kunne tilbringe mye tid utendørs. Nå vil vi gjenskape muligheten hjemme, tror arkitekturpsykolog.

ODDVAR SKJÆVELAND i MellomRom Arkitekturpsykologi as er arkitekturpsykolog, et fag som handler om hvordan vi påvirkes av og bruker rommene vi er i. Han tror en av årsakene til at skandinaver nå bygger utekjøkken og flytter både stue og seng ut i hagen, er at vi har tatt med oss vaner hjem fra ferier i varme land.
  – Folk er blitt veldig fortrolige med å oppholde seg i Syden, og der er det naturlig å være utendørs mye av tiden. Her hjemme må vi tilrettelegge mer for det, blant annet skape klimabeskyttede uterom,, sier Skjæveland. 

TEKNOLOGI. Han mener imidlertid at det er flere krefter som trekker i samme retning samtidig. En av dem handler om teknologisk utvikling.
  – Når arkitekturen endres, er det alltid en teknologisk komponent med i bildet. Dagens gassgriller er så avanserte at funksjonen matlaging i stor grad kan flyttes ut, forklarer han. 
  En annen drivkraft er røykeloven. For da røykere og deres venner måtte trekke ut, ble det skapt et behov for terrassevarmere. Bruken av disse spredte seg raskt også til ikke-røykere, og det utvikles hele tiden ny teknologi som forbedrer energibruken og kanskje også opplevelsen. 
  – Faktum er i alle fall at sesongen forlenges med to-tre uker i hver ende, slik at sommeren totalt sett blir minst en måned lenger, konstaterer han
  MellomRom har spesialisert seg på design av arbeidsmiljøer, og har merket seg at også arbeidslivet ønsker en tettere forbindelse til naturen. Det gir seg blant annet uttrykk i økt bruk av takflater, ofte i form av grønne tak. 

BIOLOGI. Arkitekturpsykologen tror trenden med stadig flere og mer komfortable utesoner springer ut fra et grunnleggende biologiske behov for å være ute.
  – Behovet har vært der siden evolusjonen. Det nye er at vi nå har muligheten til å være ute, samtidig som vi er beskyttet fra vær og det som måtte finnes av fiender i naturen. Vi har fått egnede materialer, som store glassflater, og arkitektur som støtter behovet.  Ved siden av at vi synes naturen er vakker, så er det også slik at vår hvite hud profiterer på å hente sollys slik at kroppen kan produsere D-vitamin. Lys påvirker også hypofysen og er heldig for stoffskiftet. Dette er godt dokumenterte fakta, og kroppen vil søke etter dette, konstaterer han.