Hopp til innholdet


Hjem, kjære hjem

Stua taper terreng, mens kjøkkenet er hjemmets hjerte. Måten vi bruker hjemmene våre på er i endring, og den utviklingen vil fortsette, spår trendforsker Mads Arlien-Søborg.

1. Hva kjennetegner moderne skandinaviske hjem i dag?
– I Skandinavia har hjemmene våre fortsatt røtter i den skandinaviske stilen der enkelthet, funksjon, estetikk og lys er de viktigste elementene. Men vi er også blitt mer personlige i vår innredning og samtidig mindre ensidige. Hjemmene våre skal først og fremst uttrykke hvem vi er som mennesker.  

2. Skiller vi oss fra andre europeere i måten vi bor på?
– Vi bor helt sikkert mer lyst og enkelt enn i resten av Europa, igjen med en tydelig referanse til den klassiske skandinaviske designtradisjon. Vi elsker de lyse tresortene, som ask, bjørk, eik og furu, mens også hele vår kunsthåndverkstradisjon har fått en markant plass i måten vi innreder på.  

3. Har rommene og rommenes funksjon endret seg?
– Ja, og utviklingen ser ut til å fortsette. Eksempelvis får stua mindre betydning. Tidligere var dette boligens viktigste rom – og et samlingsrom for familien. Men i det vi nå bruker nye medieplatt-former som nettbrett og pc-er til å se tv – når og hvor vi selv har lyst – har vi ikke lenger bruk for stua som fellesrom. Ny teknologi endrer rett og slett måten vi bruker hjemmene våre på.  

4. Er det kjøkkenet som nå er husets hjerte?
– Ja, det er det faktisk. Det har overtatt stuas tidligere rolle. På 90-tallet forsøkte man å skape såkalte samtalekjøkken som skulle være hjemmets samlingspunkt. Men tiden var ikke riktig for dette prosjektet. Vi hadde det for travelt med å pleie våre ego, med å dyrke våre karrierer osv. Alt fokuset på nære verdier og fellesskap hadde ingen effekt. Men det har det nå. Etter de siste sju årene med økonomisk krise har vi lært å verdsette fellesskapet, vi synes at «slow» er bedre enn «fast», at tradisjoner og røtter skal verdsettes og dyrkes. Så nå er vi klare for samtalekjøkkenet! Tjue år etter at det ble lansert. Er det ikke komisk? Hvordan kunne man treffe så galt den gangen? 

Ny teknologi endrer rett og slett
måten vi bruker hjemmene våre på. 
Mads Arlien-Søborg


5. Trendeksperter hevder gjerne at boligene våre er blitt en prestasjons-arena. Enig?
– Overhodet ikke – nærmest tvert i mot. Det var nok heller på 90-tallet og 2000-tallet. Det gir i dag ingen status å ha et «prestasjonshjem». Det som gir status er din egen evne til å innrede personlig, annerledes og kreativt.
  God design er blitt viktig for oss. Vi er generelt mer hjemme enn det vi var tidligere. God design er jo heller ikke ensbetydende med kun dyr design – i dag er design i prinsippet tilgjengelig for alle. 

6. I din nye TV-serie oppsøker du folk som bor helt annerledes. Hva kan vi lære?
– I Vesten bor 99 prosent av alle mennesker enten i hus eller i leilighet. Vi bor med andre ord meget likt – også selv om vi synes vi er unike og forsøker å innrette oss på en personlig og spesiell måte. I programserien «De vilde huse» som i tillegg til i Danmark også er vist i Sverige, Norge, Finland og Island, forsøker vi å vise folk at det finnes alternative boligformer. Vi er interessert i finne ut av hvorfor noen få personer velger bort den tradisjonelle boligformen. Serien har hatt stor suksess i Danmark, noe jeg tror skyldes at man kan hengi seg til drømmen om å bo alternativt. Samtidig er det også mye inspirasjon å hente, både i husene og hos de mennesker som bor der. Jeg tror kombinasjonen av et bolig-og livsstilsprogram appellerer til folk.

7. Hva handler den såkalt nynordiske stil om?
– Den handler om å tolke den klassiske skandinaviske stilen på nytt. Kort oppsummert innebærer det å bruke de samme verdiene og elementene, og egentlig også mange av de samme materialene, men å oppdatere selve formspråket til nåtid, supplert med en bærekraftig tilnærming. 

8. Hvilke materialer vil vi gjerne ha i hjemmene våre nå?
– Tre – masser av nordisk tre! Det er uten tvil det viktigste materialet. Snekkerens håndverk er i fokus, vi har en raffinert tilnærming og er opptatt av detaljer og en topp finish. Dette er helt klart en kontrast til den lavteknologiske stilen som har dominert i mange år.
  I interiøret vil vi også ha metaller som kobber, sølv og messing. Marmor er også blitt et trendy materiale, og i år vil vi se mye av den jade-grønne marmoren. 

9. Hva er skandinavisk arkitektur, i dine øyne?
– Godt spørsmål! Her finnes både et positivt og et negativt svar. Det positive er at vi har en tradisjon som vi kan bygge videre på. Vi har ikke måttet finne opp hjulet, men har i stedet kunne legge nye lag til det eksisterende, oppdatere stilen, raffinere den osv. Vi har noen helt klare elementer som er tilstede og som helt enkelt kjennetegner det vi forstår ved skandinavisk arkitektur.  

10. Den eksisterende stilen begrenser oss, mener du?
– Det negative svaret er at det samtidig godt kan oppleves som en ramme det er vanskelig å bryte ut av. I et globalt perspektiv er det ikke noe spesielt ved skandinavisk design. Mange kulturer vil ha en mer sprudlende, kreativ og livsbekreftende tilnærming til design og arkitektur. I en slik sammenheng kan skandinavisk design virke både kjønnsløst og forutsigbart.  

11. Det er på tide å rette blikket utover?
– I stedet for å se innover i vår egen kultur, tror jeg vi skal la oss inspirere av det eksotiske og fremmede og ikke være redde for å integrere det i vår egen kultur og designkultur. Den ny-nordiske stil innenfor mat og design nyter stor oppmerksomhet i hele verden. Verden kikker på oss, men vi bør i større grad også kikke på verden.