Hopp til innholdet


Havnefruen

Det er ikke vanlig å mene at kraner i solnedgang er sexy. Men det synes havnedirektøren i Oslo, Anne Sigrid Hamran.

1. Hva er sexy ved en kran?
– Når jeg kommer til en ny by, ser jeg etter byggekraner, enten det er i Norge eller i utlandet. Det er en enkel måte å registrere konjunkturer og byens liv på, ikke minst i finanskrisa var det lett å se hvordan det stod til rundt i verden ved å se etter byggekraner. Havnekraner representerer det samme: Skjer det noe her, er det noe liv? Kraner er stor og synlig infrastruktur som viser hvor potent byen er!

2. Hvor kommer interessen for tung infrastruktur fra?
– Jeg er fascinert av hva som er bak det vi forbrukere møter til daglig, og jeg synes det er mye morsommere å finne ut av hvordan bensinen kommer til bensinstasjonen enn hva den kan brukes til. Jeg mener at vi er avstumpet i forhold til samfunnets blodårer og nødvendige strukturer. Vi har en utfordring når det gjelder å beslutte hvor infrastruktur skal lokaliseres, og jeg mener også at miljødebatten sporer av når vi får en stygt/ pentdiskusjon. Havner er bråkete og, i enkeltes øyne, stygge, men vi må ha dem nettopp i miljøets tjeneste.

3. Det skal nå utvikles verdens mest arealeffektive havn utenfor Oslo sentrum. Hvor stor kapasitet får den?
– Den nye containerhavna på Sjursøya får en kapasitet på 450.000 TEUs når den er ferdig. TEU er et mål for containertransportkapasitet (Twentyfoot equivalent unit), og det er TEUs havnesjefer skryter av når vi møtes. Vel så viktig er det at Oslo havn tar over 25 prosent av det vi trenger av fyringsolje og bensin i Norge, plasseringen betyr at vi får sand, sement og korn midt i Østlandsområdet. Andre havner med mer arealer kan ha lager og deponier, men vi effektiviserer ved å flytte ut all aktivitet som ikke dreier seg om gods over kai. Vi må økonomisere ekstremt når vi forlanger strandtomt midt i byen.

4. Hvor viktig er havna for byutviklingen?
– Oslo Havn KF har to roller i byutviklingen. Den ene er selve havnevirksomheten, som skal være en levende og flott del av byens sjøside og ha et effektivt transportsystem. Den andre er at Oslo Havn KF fraflytter store attraktive arealer, og at vi selv er eiendomsutvikler og byutvikler her. Det medfører et stort ansvar for at denne byutviklingen rett og slett blir fin, fordi den kommer til å være byborgernes omgivelser i mange generasjoner.





5. Har estetikk vært viktig i utviklingen av havnen, for eksempel ved bruk av byggematerialer i tre?

– I min forrige stilling som utbyggingssjef på vegkontoret i Oslo, jobbet jeg tett med vegkontorene i Hedmark og Oppland, og jeg fulgte utviklingen av trebroer. Her gikk arkitektur og funksjonalitet hånd i hånd. Dette har jeg tatt med meg til havna, og møtte her en styreleder som var vel så opptatt av estetikk og arkitektur. Nå bygges det ikke en kulvert uten at det er tenkt estetikk. Vi har ikke vært opptatt av tre som byggemateriale i havna, men vi har laget et røykeskur for egne ansatte i tre. Det er tegnet av vår egen arkitekt Mari Igesund.

6. Du er tidligere byplanlegger i Oslo. Hvordan skal god byplanlegging foregå?
– Den største utfordringen er å få med beboerne og befolkningen når beslutningene fattes, men det er faktisk det viktigste. Da gjelder det å visualisere i modeller og tegninger. Og så må en aldri lyve. Det er utrolig mange fancy skisser som viser badestrender, skøytebaner, løvskoger og utsikter som faktisk ikke kan realiseres. Jeg har bannet på at det skal ikke gå en tegning eller skisse fra Oslo Havn KF som ikke kan bygges ut ifra realistiske forutsetninger.

7. Hva kan vi lære om byplanlegging av Danmark og Sverige?
– Etableringen av Copenhagen Malmö Port, CMP, er et nærliggende eksempel. Organisering og lokalisering av tung regional og nasjonal infrastruktur bør ikke besluttes i en kommunal planog bygningeslovprosess som er beregnet på garasjer. CMP er en stor felles havn for Malmö og København som er anlagt utenfor pressområdene.

8. Drømmeprosjektet – hva er det?
– Sydhavna! Hurra, den er under bygging og blir så flott at bilistene på Mosseveien vil like å stå i kø for å se på.

9. Hvilket bygg kunne du tenke deg å rive?
– Vi er ridd av en bølge av sikkerhetstenkning som gjør at vi er i ferd med å spa ned 150 millioner i skipspåstøtsvern ved Sørenga i Bjørvika – fordi noen har regnet ut at en gang hvert 10.000. år kan et skip komme i drift og støte på bebyggelsen. Dette er vanvidd – denne bebyggelsen under vann kunne jeg tenke meg å rive.

10. Hvis du fikk 100 millioner kroner til et byutviklingstiltak, hva ville pengene gått til?
– Havnebygging, det er det beste miljøprosjektet som det går an å tenke seg.

Fakta: Anne Sigrid Hamran

Anne Sigrid Hamran er havnedirektør i Oslo. Hun er utdannet sivilarkitekt fra NTH i Trondheim, med diplomoppgave innen fagområdet By- og regionplanlegging. Tidligere jobbet hun som utbyggingssjef ved veikontoret i Oslo. Det kommunale selskapet Oslo Havn KF har en sentral rollle å spille i den storstilte utbyggingen av Oslos havneområde.