Hopp til innholdet


Gylne tider

Tiden er inne for å renovere den svenske statens boligsatsning fra 60- og 70-tallet, ­millionprogrammet. En svimlende kostnad, men med staten som pådriver vil tidenes ­oppussingsprosjekt gi samfunnsvekst, mener makroøkonom og journalist Pekka Kääntä.

1Hvorfor passer det så bra med en satsing på millionprogrammet akkurat nå?
– Sverige trenger nye vekstmotorer nå. Den økonomiske situasjonen i verden gjør at vi ikke lenger kan basere oss på eksport. Her kan staten gå inn og bidra til å skape en vekstmotor innenfor et område med stort behov for tiltak. 

2. Hva er det største problemet i denne sammenhengen?
– Fra et økonomisk synspunkt er det at eierne ikke har satt av midler til renovering i det omfang som kreves. Da må de låne penger, og resultatet er økte leiepriser. Det skaper problemer for husstander som allerede har mye gjeld. Staten har mulighet til å låne penger billig. Disse pengene kan de låne ut til eiendomsselskapene. Dermed kan staten fungere som en økonomisk motor, uten at de selv må stå for kostnadene. 

3. Hvor omfattende innsats snakker vi om? 
– Vi må være realistiske. Det blir for eksempel ikke aktuelt å renovere samtlige leiligheter i millionprogrammet. På steder der det er stor fraflytting, og der det ikke er etterspørsel etter boliger, kan det i stedet handle om å rive bygninger. 

4. Hvordan kan man best sikre at renoveringen gir holdbare resultater?
– Det er viktig at samfunnet gir eierne incitament til å gjøre boligene miljø- og energieffektive. Hvis man vil unngå at det oppstår behov for mer arbeid innenfor en periode på kanskje ti år, er den beste løsningen å foreta en gjennomgripende renovering basert på gode materialer. Særlig rundt storbyene er det dessuten også verdifullt å øke statusen til boligene i millionprogrammet. Det kan lokke folk til å bli boende. 

5. En satsing på hele millionprogrammet handler om mye penger. Hvor mye?
– I de beregningene som SABO, Boverket og Energimyndigheten har gjort, varierer det mellom 50 og 1 000 milliarder svenske kroner. Det avgjørende er naturligvis hvor mange boliger som renoveres, og hvor mye som gjøres for å tilpasse leilighetene til dagens standard. Men et rimelig anslag er en totalkostnad på rundt 300 milliarder svenske kroner. 

6. Hvor lang tid tar det å renovere hele million-programmet?
– Man må ha en tidshorisont på minst ti år. Det har vært snakk om fem år, men det er altfor kort tid. Det ville få svært negative konsekvenser for nybygg, og det ville ikke være samfunnsøkonomisk effektivt. 

7. Bør en opprusting av boligene i millionprogrammet også ha en estetisk dimensjon?
– Det er først og fremst et spørsmål til arkitekter og designere. Men jeg synes det er viktig at man ser på hva som kan forbedres i områder som ikke er attraktive. Når vi klatrer på karrierestigen, klatrer vi også ofte på boligstigen ved å flytte til mer attraktive områder. Det vil ha stor verdi hvis flere velger å bli boende. Derfor bør ombyggingen resultere i boliger av mer varierende størrelse – både små og store leiligheter, med alt fra ett til fem rom. 

8. Bør man kanskje rive noen boligblokker og erstatte dem med rekkehus eller tomannsboliger for å få en mer variert bebyggelse?
– Det ville vært en omfattende endring, men det ville nok vært en fordel for å oppnå en bedre befolkningsmiks. 

9. Hvilke samfunnsøkonomiske gevinster oppnår man ved å renovere akkurat nå?
– Først og fremst får Sverige en betydelig heving av standarden på mange boliger, men i tillegg vil disse tiltakene skape arbeidsplasser. Samfunnsøkonomisk er det en god løsning – hvis man ikke bidrar til en opprustning, vil det oppstå kostnader i andre deler av samfunnet. 

10. Vil et statlig engasjement skape mange ringvirkninger ifølge din modell?
– Ja, ved at byggebransjen er sysselsatt, følger mye annet med. Ikke minst vil en storsatsing på millionprogrammet skape fordeler for byggevarebransjen. Men også andre sektorer vil nyte godt av det, for eksempel transportnæringen.


 

FAKTA: Pekka Kääntä

Pekka Kääntä er journalist og økonom og har vært medarbeider i flere svenske næringslivsmagasiner. Han har også arbeidet på Konjunkturinstituttet og vært makrostrateg på Länsförsäkringar. Rapporten «Renoveringen av miljonprogrammet -  ett gyllene läge», som ble publisert våren 2013, ble skrevet på oppdrag for Svensk Byggtjänst. 

Miljonprogrammet er den folkelige betegnelsen på den svenske statens mål om å bygge 1 million nye boliger mellom 1965 og 1975. En tredjedel av boligene ble bygget som store boligblokker. En tredjedel utgjøres av lavhusbebyggelse. En tredjedel av boligene er småhus. 25 prosent av det svenske folk bor i bolig oppført under miljonprogrammet. 80 prosent av boligene trenger i dag omfattende renovering.