Hopp til innholdet


Fabrikk vs byggeplass

Fabrikkbygging og plassbygging har hver sin tilhengerskare.
Men de fabrikkbygde modulene får stadig flere fans.

FABRIKKBYGGING LEDER OFTE TANKENE hen til etterkrigstidens boligmangel. I Sverige ga bolignøden opphav til det såkalte millionprogrammet – én million boliger skulle bygges mellom 1965 og 1975. Også i Norge og Danmark satte man i gang storstilt – og rask – bygging. Frem til denne gigantsatsingen hadde plassbygde hus vært en selvfølge, men nå begynte de store byggherrene og de nyetablerte boligselskapene å lete etter mer rasjonelle metoder. Vi fikk de første prefabrikkerte veggelementene.

Der man tidligere bygget helt enkle hus skjer det nå en utvikling i retning av høyere kvalitet og mer design.
Markedssjef i Moelven Byggmodul, David Öberg

NYE TIDER, NYE GEVINSTER. Den gangen var det helt nødvendig å finne nye måter å bygge på for å klare leveringsfristene, men dagens fabrikkbygging har en annen karakter og bakgrunn. Byggebransjen ser nå kostnadskontroll samt tidsog kvalitetsgevinster som de store fordelene med moderne fabrikkbygging. En annen faktor som vektlegges stadig mer, er treverkets miljøgevinster. Produksjonen er rasjonell og kan brukes på ulike typer bygg, enten du skal oppføre flermannsboliger, bolighus, barnehager, skoler eller omsorgsboliger. 

ØKENDE INTERESSE. Moelven ByggModul AB er en av de viktigste aktørene på markedet for fabrikkbygde hus i Sverige, og det siste tiåret er byggeteknikken videreutviklet. Samtidig har markedet vokst.
  – Tradisjonelt har fabrikkbygde bygg først og fremst vært brukt til ulike typer driftslokaler, så som kontorer, enkle overnattingssteder og skoler eller barnehager. Dagens moderne fabrikkbygging har særlig fremgang innen ulike former for boligbygging, sier David Öberg, som er markedssjef i Moelven ByggModul AB.
  En forklaring på at interessen for prefabrikkerte bygg øker, er at det i dag er tillatt å bygge høyere enn tre etasjer i tre i Sverige. Det var en begrensning frem til midten av 1990-årene.
  – I dag har vi ingen slik grense, og vi har bygd opptil fem etasjer høye bygg. Det har også gjort at flere har oppdaget dette som et alternativ til plassbygde bygg, forteller David Öberg. I Sverige er det ikke minst byggherrene i Stor-Stockholm som har fått øynene opp for fordelene med Moelvens fabrikkbaserte byggeprosess. Det er der Moelven ByggModul AB har sitt største marked.
  – I dag jobbes det mye med arkitektur og uttrykk – der man tidligere bygget helt enkle bygg skjer det nå en utvikling i retning av høyere kvalitet og mer design, sier Öberg, som opplyser at Moelven ByggModul AB utelukkende bruker egne ansatte til å montere byggene på byggeplass. – Det gjør vi dels for å sikre kvaliteten, dels for å sikre kunnskapsoverføring, slik at vi kan gjøre stadige forbedringer.


 

Fakta: Moelven Byggmodul

Moelven ByggModul har cirka 320 ansatte i Sverige og 220 i Norge.

Moelven ByggModul har 5 produksjonsenheter: 4 i Sverige og 1 i Norge.

Moelven ByggModul AB har kapasitet for bygging av en grunnflate tilsvarende 18–20 fotballbaner årlig. Moelven ByggModul AS i Norge har en kapasitet på ca. 60.000 m2, noe som tilsvarer 9-10 fotballbaner.

Modulfrelst
– Byggemodulenes begrensninger med hensyn til størrelse, behøver ikke \nvære til hinder for godt formspråk og materialvalg, sier arkitekt Carl Edvall.\nFoto: Björn Dalin og Moelven
For mange begrensninger og for lite rom for kreativitet. Det er mange arkitekters innvending mot fabrikkbygde bygg. Arkitekt Carl Edvall er av en helt annen oppfatning.
Modulbygg
Modulbygging har mange fordeler. Både i forhold til stor fleksibilitet innen arkitektur og estetikk, og forutsigbar produksjon med kort leveringstid.