Hopp til innholdet


Et rent eventyr

Både i Barcelona, Berlin og Malmö er det opp gjennom årene mange som har tatt morgenstellet på et prefabrikkert hotellbaderom signert Moelven.

FÅ FORBINDER MOELVEN MED MARMOR, men i konsernets mangslungne historie er det også et kapittel som handler om prefabrikkerte baderom. På slutten av 80-tallet hadde Moelven to fabrikker som lagde baderom, en i Sverige og en i Danmark.  Og det var gjerne bad i luksusklassen også, som i suitene på Scandic Triangeln i Malmö. 
  – Akkurat disse baderommene er forholdsvis store og gjør seg bemerket fordi de er i marmor. Det har bidratt til å skape en eksklusiv følelse som passer bra ettersom de tilhører suitene i øverste etasje, sier Hotel Manager Hannah Billberg. Hotellet åpnet i 1989, og nå står alle rom og baderom foran renovering etter at Scandic overtok driften ved årsskiftet. 

MILLIMETERNØYAKTIGHET. På Moelvens merittliste står også Hotell Estrel i Berlin –byens største konferansehotell – og landemerket Hotel des Arts i Ritz Carlton-kjeden i Barcelona. Spesielt leveransen til det spanske turistmålet er en historie verdt. Anbudet kom nemlig opprinnelig til den svenske fabrikken, men leveransen var så kompleks at den var uhåndterbar. Dermed besluttet Moelven å legge produksjonen til Norge, til den elementfabrikken som da skulle legges ned i Moelv. Krevende var bare fornavnet,  med en amerikansk byggherre, et spansk datterselskap, en engelsk hovedentreprenør, og en skog av underleverandører fra hele verden – inkludert Moelven.  Arkitekten var for øvrig det verdensberømte Chicagobaserte firmaet Skidmore, Owens & Merrill.
  Det skulle lages 453 bad på sju måneder, og det i materialer de ansatte ikke var vant til å jobbe med. 
  – Oppdraget var både eksotisk og krevende. Vår nyetablerte organisasjon hadde aldri produsert bad før, men jobbet med treverk. Nå skulle vi jobbe med døde materialer som betong, glass, aluminium, stål og marmor. Stemte ikke målene på millimeteren, ble det stans. Dessuten var det utfordrende å styre underleverandører og å finne ut av kulturforskjeller mellom aktørene,  sier Per Tore Teksum, som var direktør. 

STRENG FREMDRIFT. Logistikken var nervepirrende. For bygget, som består av 33 hotelletasjer og 12 etasjer med luksusleiligheter, ble oppført med en hastighet på 2, 5 etasjer i uka. Det var derfor kritisk å levere til avtalt tid, for baderommene måtte heises inn før de kledde inn bygningskroppen og fortsatte å jobbe seg videre mot toppen.
  – Det var høy stressfaktor. Særlig når leveransen forduftet midt i Europa og vi måtte kaste oss på et fly for å løse floken, forteller Teksum. 
  Bertil Tomter ble ansatt som fabrikksjef og er den som har æren for at produksjonen gikk på skinner. Han fikk seg også noen turer til Barcelona for å overvåke tilpasninger og ferdigmonteringen av baderomsmodulene. Med seg hadde han en gruppe ikke alt for reisevante montører. 
  – Alt var ukjent, fra organiseringen av byggeplassen til språket og maten. Jeg oppfattet oppdraget som ytterst spennende, selv om spenningsnivået antakelig var i overkant høyt da hotellet vi bodde på var overbooket og jeg måtte plassere tre menn i hver dobbeltseng, forteller Tomter. 

ARMER OG BEIN. Moelven klarte ikke bare å tilfredsstille den kravstore amerikanske byggherren, det ble også et prosjekt som gikk i pluss.
  –Det var fantastisk innsats fra samtlige, og det var imponerende hvordan de ansatte klarte omstillingen til finarbeidere på vanskelige materialer, påpeker Per Tore Teksum. 
  Til tross for 20-timers arbeidsdager har både direktøren og fabrikksjefen mange gode minner fra den hektiske perioden. 
  – Det var mye armer og bein, men kjempemoro og veldig lærerikt, sier Teksum. 
  – Et banebrytende prosjekt for Moelven, sier Bertil Tomter, i dag fabrikksjef ved Moelven Limtre.