Hopp til innholdet


Duften av tre

Forbundet med kvalitet, natur og tradisjoner er bruken av tre i ferd med å ta av. Produktene er stadig mer foredlet, arkitekturen stadig mer kreativ. På «saga» er råvaren akkurat den samme som før. Det er markedet som forandrer seg.

I Industriveien på Biri, ved siden av skifabrikken Madshus, ligger Moelven Mjøsbruket. Enorme stabler med tømmer ligger klare for å sluses inn i den ene enden av  fabrikken, for så å komme ut i den andre enden som planker, bord og andre former for trelast. Duften er sterk, omtrent som trippel dose juletre, hvilket forklares av at bruket utelukkende bruker gran i sin produksjon. Det er en del skog som går med her. Det årlige forbruket av tømmer er på vel 160 000 kubikk, som igjen gir vel 82 000 kubikk  sagede varer, eller «skurlast», som de selv kaller det.  Det betyr at 1500 trailere fullastet med trevirke ruller ut av porten hvert år. I snitt er det sju trailere hver arbeidsdag.
  Kundene er høvlerier, møbelprodusenter og snekkeri-industri. Så langt er det lite som høres spesielt ut. Det som derimot er spesielt, er at akkurat dette sagbruket, som er én av tolv i Moelvens divisjon Timber, går godt i gode og i dårlige tider. Det siste har det vært en del av . I særdeleshet etter 2008, da finanskrisen la en kraftig demper i det norske markedet, men ikke minst slo bena under markedene i Europa.  Så, hva gjør de?
  – Vi er fleksible, ved å tilpasse oss kundens ønsker og behov. Resultatene handler mye om å spille på de mulighetene som finnes med de ressursene vi har, sier daglig leder Sturla Westrum på Moelven Mjøsbruket.

Raske omstillinger. På Mjøsbruket, som det kalles lokalt, vet de også å tilpasse seg markedet.
  – Vi driver ordrestyrt. Det innebærer at vi leverer både små og store leveranser til ditto kunder, oppsummerer Westrum. Han poengterer at de også er blitt gode på raske omstillinger.
  – Får vi en telefon kl. 10 om en leveranse som skal være klar en uke senere, så kan vi i noen tilfeller klare å være i gang med den en time senere, forklarer han.
Fleksibilitet er rett og slett en vesentlig del av konseptet. De strekker for øvrig konseptet sitt langt på bruket. Her er også medarbeiderne fleksible. Hvis for eksempel salgssjefen fra sitt vindu i kontorbygningen ser at det hoper seg opp ute på plassen fordi en truckfører er syk, eller mange trailere er kommet for å hente samtidig, så kler han på seg og går ut og kjører truck til floken har løst seg.  Og når operatørene på sorteringsanlegget har matpause, kjøres produksjonen av driftssjefen, markedssjefen og ekspedisjonsleder.
  – Poenget er å handle raskt, fastslår Westrum.

Vi er fleksible, ved å tilpasse oss kundens ønsker og behov. Resultatene handler mye om å spille på de mulighetene som finnes med de ressursene vi har.
Daglig leder Sturla Westrum

 

Ringenes tale. Av den samlede produksjonen av trevirke på Moelven Mjøsbruket, eksporteres 57 prosent til Europa; til England, Sveits, Østerrike, Nederland og Polen, for å nevne noen. Hva som gjør at land som Tyskland vil kjøpe planker laget av norske trær? Har de ikke nok skog selv å ta av kanskje? Det handler om kvaliteten, forklarer markedsdirektør Arthur Selvig i Moelven.
  – På grunn av vårt klima er det tettere mellom årringene i tømmeret. Mindre vårved. Det gjør treet mer bestandig som materiale, mer attraktivt, understreker han.
  Han forteller at av et totalt volum på  vel 8 000 000 kubikkmeter fra alle brukene tilknyttet Moelven, går 800 0000 kubikk til industri i det skandinaviske markedet. De selger blant annet mye til Moelvens egne foredlingsfabrikker. Dertil går 140 000 kubikk til industri i Tyskland, 180 000 til industri i England, og 115 000 til Danmark.
Før krakket i 2008 ble det eksportert enda mer til de europeiske landene enn i dag. Uføret med gjeldspapir og subprime-lån i det amerikanske boligmarkedet, rammet også sagbrukene i de dype skoger i Skandinavia når deres kunder på kontinentet falt fra. Lav byggeaktivitet, lite eksport.
  – Etter det har vi måttet finne nye markeder, sier Selvig, som forteller at de etter hvert klarte å etablere og utvikle noen kontakter i Nord-Afrika. 
  – Det begynte med at vi hadde et ben inn i Marokko. I dag har vi også virksomheter i Egypt, Jemen og Algerie  – samt noen i Midtøsten – på kundelisten, sier Selvig. Totalt eksporterer Timber 300 000 kubikk trelast til Nord-Afrika og Midtøsten.

Alt henger sammen. Trevirke fra norsk og svensk skog er også å finne i bruk helt på den andre siden av jorda, i Kina. Der har de lite skog, og ifølge Selvig begynte det med at de kjøpte billig trevirke som de brukte som forskalingsmateriale. Nå brer bruken av tre om seg, og eksporten fra Moelven øker i takt med dette.
  – Vi ser en oppsving i bruken av tre i Kina, som i motsetning til Japan, ikke har hatt tradisjoner for dette. Nå kjøper de tre til møbelvirke, til vinduer og dører, i tillegg til forskaling, utdyper han.
Hvor store volum Kina vil importere, henger imidlertid sammen med hva slags byggeaktivitet det er USA. Eller sagt på en annen måte: Hvilke land sagbruksindustrien i Canada har å eksportere til. Når byggeaktiviteten er på vei opp i USA,  slik den er nå, trapper Canada ned eksporten til Kina til fordel for USA. Og en skandinavisk aktør som Moelven kan trappe opp.
  – Alt henger sammen med alt, oppsummerer Arthur Selvig, som forteller at Moelven også er i gang med å eksportere til USA.
  – Det er snakk om bedre kvaliteter. Det er for langt å sende billige produkter.

Miljøkortet. Eksporten av skandinaviske produkter til Kina og USA, landene som påvirker etterspørselen internasjonalt, er med å skape balanse i det europeiske markedet også, påpeker Ole Helge Aalstad, divisjonssjef i Moelven Timber. Han tror fremtiden for tre er god. Særlig av skandinavisk kvalitet.
  – Vi har vår industri i et belte der råstoffkvaliteten, både teknisk og estetisk, holder høy standard. Den store styrken er at vi kan tilby trevirke av ensartet kvalitet, tilpasset industrikunder, sier han.
Graden av suksess vil også avhenge av dialogen med kunden.
  – Vi representerer den store produsenten som produserer til de mange små. Derfor er det viktig å ha god kontakt, poengterer han.
Divisjonssjefen nevner flere trender innenfor bruk av tre som materiale i dag: En av dem er at råvarens gode egenskaper som materiale stadig oppdages av flere, med utvidet og økt bruk som følge.
  – Tre kan brukes i konstruksjoner, alene eller sammen med andre materialer, til estetiske formål, til emballasje, sier Aalstad som understreker at tre er et veldig bærekraftig materiale.
  – Alt råstoff fra skogen blir benyttet. Det som ikke blir omsettelig trelast bearbeides til ulike flisprodukter som selges andre aktører innen skogsektoren, til treforedlingsindustrien. Til og med  barken som beskytter treet i skogen og under lagring, blir omdannet til brensel og benyttet i egne biobrenselanlegg. Varmen fra disse benyttes til å tørke trelasten til kundens ønskede fuktighet, samt til oppvarming av produksjonslokaler. Fra enkelte anlegg selges også fjernvarme til eksterne kunder, sier Aalstad som påpeker at en annen tydelig trend er at bearbeidingsgraden øker. Det siste har Moelven Timber tatt konsekvensen av, gjennom å investere i divisjonens fabrikker som leverer industrikomponenter, altså komponenter i tre til dører, vinduer osv.
  – Vi har allerede en andel her, men skal jobbe oss videre inn i dette markedet, fastslår Aalstad.

Snu på flisa. At dette er en bransje der alt henger sammen med alt, ble godt synlig i Norge da papirmassefabrikken Södra Cell på Tofte måtte legge ned. De kjøpte nemlig celluloseflis fra tre av Moelvens sagbruk, samt fra en rekke andre bruk. Og har ikke brukene avsetning på flisa, så kan de heller ikke drive. For Moelvens fabrikker ble problemet løst ved å skaffe nye kunder i Sverige, og ruste opp gamle sidespor for frakt med jernbane.
  Tendensen er den samme i Europa. Når etterspørselen etter papir synker, får papirmassefabrikkene problemer og dernest sagbrukene. At vi leser mindre aviser og magasiner på papir, og sikkert mer på nett, rammer en hel industri.
  – Uten avsetning for hele tømmerstokken, lar skogeieren skogen stå. Da er det mangel på trelast som er problemet, konkluderer Arthur Selvig.
Han er imidlertid villig til å friskmelde markedene og bransjen nå, etter tunge år.
  – Nå ser det ganske lovende ut, bekrefter han.
Også på Moelven Mjøsbruket er stemningen god. Etterspørselen i Europa har tatt seg opp, gjennomsnittsprisen har steget noe og valutakursen har endret seg i favør av den norske krona.
  – Vi selger mer og får mer for det vi selger, sier Sturla Westrum, som ikke frykter fremtiden.
  – Vi må bare sørge for å tilpasse oss.

Moelven Timber
  • Produktene er hovedsakelig saget trevirke (skurlast) samt komponenter til annen industri.
  • Totalt er forbruket av tømmer på vel 3,9 millioner kubikk årlig. Det gir omtrent 1,9 millioner m3 sagede varer.
  • Skurlastkundene er i hovedsak industribedrifter som bruker produktene som innsatsvarer i egen produksjon.
  • I tillegg leveres store mengder energiprodukter som celluloseflis, tørrflis, spon og bark.
  • Rundt halvparten av produksjonen selges i Skandinavia, mens Europa og Nord-Afrika utgjør viktige eksportmarkeder. De senere årene er Midtøsten, Kina og USA også blitt viktige.
  • De fleste industrikundene er høvlerier, limtrefabrikker, vindusprodusenter, gulvfabrikker og emballasjeprodusenter.
  • Rundt 20 prosent av trelasten selges for øvrig til andre bedrifter innen konsernet.
  • Tømmeret som sagbrukene bruker i produksjonen, hentes i første rekke fra skogene i nærområdene.
Tregiljotinen
Foto: Jens Haugen
Den populære vedkløyver’n fra Moelven hadde en trang fødsel, forteller Olav Østby-Deglum, tidligere produktsjef og en av hjernene bak oppfinnelsen.
Alle gode ting er tre
Foto: David Bicho
Tre vil vinne terreng når vi bygger fremtidens boliger, spår Niclas Svensson. Når lederen i Sveriges Träbyggnadskansli kikker i krystallkulen ser han også at arkitektrollen er i endring og at markedet for industriell bygging blir større.
Skjulte tremuligheter
– Når vi tenker på bruk av tre i bygg er det ofte tre som syns på fasader eller i interiør vi tenker på. Men det fins også potensiale for å benytte tre i konstruksjoner i større grad enn i dag.
Skal løfte byggebransjen
Foto: Jan Lillehamre
Byggebransjen har ikke gjort seg bemerket ved godt samarbeid i verdikjeden, mener tidligere Skanska-direktør Petter Eiken. Nå er han styreleder for initiativet Bygg21, som skal legge til rette for et kunnskapsløft i byggenæringen.