Hopp til innholdet
Døråpner for trearkitektur Da en bybrann la et helt kvartal med tradisjonsrik trebebyggelse i ruiner, ble det paradoksalt nok starten på satsningen Trebyen Trondheim.


Døråpner for trearkitektur

Da en bybrann la et helt kvartal med tradisjonsrik trebebyggelse i ruiner, ble det paradoksalt nok
starten på satsningen Trebyen Trondheim.

En lørdag formiddag like oppunder jul i 2002 går brannalarmen. Det brenner på et restaurantkjøkken i Midtbyen, Trondheims historiske og tradisjonsrike trehusbebyggelse. Brannen sprer seg raskt, i løpet av få timer er det bare fasadene som står igjen. Heldigvis går ingen liv tapt, men flere hundre år gammel bebyggelse har gått opp i flammer og lar seg ikke erstatte. 

Den tragiske bybrannen skapte stort engasjement i Trondheim, og skulle bli starten på en ny epoke innen byutviklingen, innovasjonsdrevet og med tre som byggemateriale. For da det nedbrente kvartalet skulle gjenreises, ønsket ikke kommunen å kopiere gammel byggeskikk. De ønsket moderne bygg, oppført i tre, miljøvennlige, branntrygge og robuste. Brannen ble startskuddet for satsningen Trebyen Trondheim, som har initiert mange nye bygg med stort arkitektonisk spenn og med nye, innovative løsninger.

Les mer om skoleeksemplet innen bruk av tre.

 – Trondheim har prøvd ut tre som byggemateriale i større urbane bygg over en tiårsperiode. Vår erfaring er at trebyggene er gode, robuste bygg som trenger mindre vedlikehold. Vi lærer stadig mer om å bygge i tre, og vi samarbeider godt med kunnskapsmiljøene i byen, og vi ser at vårt ønske om å bygge i tre også utvikler kunnskapen hos utbyggere og konsulenter, sier prosjektleder Turid Helle i Trondheim kommune. 

Gjennom satsningen på tre tar vi vare på det gamle, samtidig som vi søker fremtiden, sier Turid Helle.

Gjennom satsningen på tre tar vi vare på det gamle, samtidig som vi søker fremtiden, sier Turid Helle. Foto: Jan Lillehamre

Identitet som treby. Gamle trehus er et viktig kjennetegn ved Trondheim, der tradisjonen med å bygge i tre strekker seg godt og vel tusen år bakover i tid.

 – Å være treby er en del av Trondheims identitet, og trønderne er stolte av den historiske byen sin. Samtidig er Trondheim også en miljø- og kunnskapsby. Gjennom satsningen på Trebyen bygger vi videre på dette; vi tar vare på det gamle, samtidig som vi søker grønne løsninger for fremtiden og tester ny kunnskap og nye løsninger gjennom egen praksis, forklarer Helle. 

Strategien har vært å initiere et bredt spekter av ulike forbildeprosjekter i tre. Disse omfatter byggeprosjekter og aktuelle utviklingsprosjekter, transformasjoner og rehabilitering av eldre bygg, kunstinstallasjoner og utsmykninger samt temporære byprosjekter. 

Mange forbildeprosjekter. Et tidlig eksempel på innovasjon er boligblokken på Svartlamoen, som da den stod ferdig i 2005 var landets høyeste bolighus i tre.

Svartmoen boligblokk er bygget i massivtre med fasader i malmfuru, og er et referansebygg innen norsk trearkitektur. Foto: Jan Lillehamre

Svartmoen boligblokk er bygget i massivtre med fasader i malmfuru, og er et referansebygg innen norsk trearkitektur. Foto: Jan Lillehamre

 – Prosjektet viste at det var mulig å bygge høyt i tre med en enkel og likevel særegen arkitektur, sier Helle, som i tillegg ønsker å løfte frem både barnehager og skoler.

 – Haukåsen barnehage er etter mitt syn den flotteste barnehagen vi har. Den ble et resultat av friluftsbarnehagens filosofi der inne- og uteareal nærmest smelter sammen. Det var det første Breeam-sertifiserte bygget i kommunen, og har et godt inneklima og et lavt energiforbruk. Åsveien skole er et skoleeksempel på hvordan vi bør bygge for å få lette klimafotavtrykk. Det er i byggeprosjektet utviklet et verdifullt kunnskapsgrunnlag for å redusere klimagassutslipp som nå etterspørres i hele landet, konstaterer hun. 

De siste ti årene er det oppført en rekke kunst- og utsmykningsprosjekter som inspirerer til opplevelse. Dette er en bålhytte i en barnehage, laget av gjenbruksmaterialer fra en byggeplass i nabolaget. Foto: Jan Lillehamre.

De siste ti årene er det oppført en rekke kunst- og utsmykningsprosjekter som inspirerer til opplevelse. Dette er en bålhytte i en barnehage, laget av gjenbruksmaterialer fra en byggeplass i nabolaget. Foto: Jan Lillehamre. 

Også Studentsamskipnadens prosjekt Moholt 50/50 med utstrakt bruk av massivtre er verdt å se nærmere på.

 – Et utviklingsprosjekt der studentbyen er blitt Trondheims mest klimavennlige bydelsenter. Prosjektet er stort, synlig og har vakt enorm interesse hos byggherrer, utbyggere og konsulenter. 

Piren rager 12 meter ut i elverommet og gir besøkende mulighet til å oppleve sentrum fra en litt annen vinkel enn normalt. Foto: Jan Lillehamre

Piren rager 12 meter ut i elverommet og gir besøkende mulighet til å oppleve sentrum fra en litt annen vinkel enn normalt. Foto: Jan Lillehamre

Gode bygg. Prosjektlederen forteller at brukerne av de nye byggene – beboere, ansatte, elever og barnehagebarn -  gir gode tilbakemeldinger.

 – Godt inneklima framheves, samt at byggene tåler hard bruk og har dempet lyd. Fra undervisningsbyggene får vi høre at det er mindre uro og hærverk enn normalt. Det rapporteres også fra byggeplassene om godt arbeidsmiljø og økt yrkesstolthet, sier hun. 

Nå opplever kommunen stadig at fagmiljøer fra andre kanter av landet kommer til byen for å lære.

 –Vi har over tid lært gjennom erfaring, foredlet kunnskap og påvirket bransjen. Vi registrerer at Trondheim omtales som pioner og forbilde for andre. Nå kommer også de private aktørene på banen. De vil bygge i tre, har tro på at dette er framtidsrettet og at det kan bli lønnsomt, sier Turid Helle, som forteller at byens politikere i 2015 vedtok å videreføre Trebyen-prosjektet frem til 2020.

Les mer om den trendy trebyen Trondheim og Grilstad Marina 

 – Vedtaket skjedde i påvente av at politikerne skal vedta ny klimaplan for kommunen. Et av forslagene er å opprette en klimapakke for bygg, der materialvalg er en viktig bærebjelke sammen med transport og energi. Så vi beveger oss i rett retning. Trondheim vil få mange bygg - og nabolag med trekonstruksjoner i tiden framover.