Hopp til innholdet


Den nye ryddegutten

Som administrerende direktør i Sveriges Byggindustrier har Ola Månsson tatt mål av seg å heve moralen og forbedre konkurransesituasjonen i bransjen. Han har nok å henge fingrene i.

1. Du har sagt at Sverige skal ha en bærekraftig byggeskikk i verdensklasse. Det er nokså ambisiøst?
– Det er vår visjon og innebærer at vi prioriterer all utvikling i vår bransje som bidrar til en bærekraftig byggeskikk når det gjelder miljø, sosiale aspekter og konkurranseevne. Eksempelvis at vi skal holde høy kvalitet og lave kostnader som gir riktig prissetting av boliger. Vi har satt i gang akademiske forsknings­prosjekter som skal resultere i populærvitenskapelige tekster om kommunikasjon, produktivitet og drivkrefter i bransjen. Jeg tror at det også vil gi oss et godt bilde av hvordan byggevirksomheten kan styres og utvikles i retning av å være verdensledende når det gjelder kvalitet og miljø.

2. Hvordan er det å være byggebransjens ambassadør overfor politikere og myndigheter?
– Det er morsomt og utfordrende å få lov til å representere Sveriges Byggindustrier. Det er en viktig oppgave å følge med på og jobbe videre med bransje- og arbeidsgiverrelaterte spørsmål, ikke minst med å fjerne det som hindrer en positiv og effektiv utvikling av bransjen og bedriftene. Det krever at jeg har god kontakt med medlemsbedriftene, er lydhør for deres behov og synspunkter, og ut fra dette tar standpunkt i viktige spørsmål. Jeg ser det også som en utfordring å ligge ett steg foran og ta initiativ i stedet for å respondere der og da i ulike sammenhenger

3. Byggebransjen beskyldes for mye snusk – er det vanskelig for aktørene å skille mellom rett og galt?
– I den svenske Samhällsbyggnadssektorns etiske råd, som har representanter fra alle aktører i sektoren, pågår nå en god diskusjon om hvordan vi kan forebygge dårlige holdninger og tydeliggjøre hva som er riktig og galt. Vi har jobbet mye med dette. De store medlemsbedriftene, som har store ressurser, har i flere år gjennomgått mange kurs i etiske problemstillinger. De fleste byggefirmaer er mindre entreprenører som ikke har tilgang til slike ressurser, men jeg er overbevist om at diskusjonen om hva som er riktig og galt, oppstår tilnærmet daglig også i disse foretakene.

4. Likevel dukker det opp saker som den store kommunale korrupsjonsskandalen i Göteborg og bestikkelsesanklagen mot Peabs grunnlegger?
– Når vi er så godt i gang med holdningsendringer, er det selvfølgelig veldig alvorlig at det oppstår slike saker som i Göteborg og Nationalarenan i Solna. Men jeg tror at ting vil forandre seg. Det kommer en helt ny generasjon med aktører på markedet. De har et helt annet syn på ting, blant annet som følge av den intense diskusjonen som pågår og holdningsarbeidet vi driver for å trekke opp klarere grenser.

5. Er det sunn konkurranse i byggebransjen?
– De siste åtte årene har jeg vært underentreprenør, og mens jeg var i den rollen, så jeg veldig tydelig at det fortsatt råder mistillit mellom partene. Partene stoler ikke på at de andre opererer med riktige priser. Jeg tror vi må finne nye samarbeidsformer, for eksempel et mer åpent partnerforhold mellom bedriftene – da kan man se hverandres kostnader og vurdere om prissettingen er riktig.

6. Hvordan ser det ut når det gjelder kompetansetilførsel?
– Vi jobber mye med kompetansetilførsel og tar et stort ansvar for de spørsmålene. Hele bransjen jobber aktivt for at vi skal få medarbeidere med riktig kompetanse. Blant annet samarbeider vi med skolene om å tilpasse utdanningene til bedriftenes behov. Vi ser også resultater av arbeidet vi gjør, blant annet ved at interessen for sivilingeniørutdanningene har økt de siste årene. .

7. Synes du at ROT-fradraget, som gir svenske boligeiere skattefradrag for arbeidskostnader ved reparasjon, ombygging og tilbygg, skal bli en fast ordning?
– Ja, ROT-fradraget skal være permanent og betyr mye. De seriøse bedriftene har fått et nytt marked gjennom dette fradraget, spesielt når det gjelder små serviceprosjekter. Det har også ført til at huseiere kjøper tjenester hvitt i stedet for svart. I 2010 betalte Skatteverket ut 13,1 milliarder svenske kroner i ROT-fradrag. Det betyr at den samlede arbeidskostnaden utgjorde 26,2 milliarder. Uten fradraget er det sannsynlig at en stor del av disse pengene ville blitt utbetalt svart.

8. Hva betyr ROT-fradraget for vanlige huseiere?
– For privatpersoner gir ROT-fradraget økt trygghet. Nå kan de som ikke følte at de hadde råd til å bruke seriøse foretak, gjøre det. Det kan også føre til en grunnleggende endring i synet på svart arbeid. Ett resultat av det kan være at markedet for useriøse bedrifter krymper. Så – ja, ROT-fradraget er bra, selv om jeg generelt er motstander av statlige bidrag.

9. Plassbygging eller fabrikkbygging?
– Det har jo veldig lenge vært snakk om fabrikkbygging, men først nå begynner det å bli en realitet i større skala. Det er en interessant utvikling som åpner nye muligheter, og som påvirker effektiviteten i byggebransjen. Produktutvikling og utvikling av nye materialer er også med på å gjøre hele byggebransjen spennende.

10. Bygger du selv – med hammer og spiker?
– Jeg har snekkerbelte hjemme. Hammer og spiker også – men jeg bruker mest skrutrekker og skruer. Jeg bor på gård, og der er det alltid snekkerarbeid i større eller mindre skala. Men det er de små, løpende jobbene jeg gjør selv. Ved større prosjekter bruker jeg byggefirma – og nyter godt av ROT-fradraget.

Fakta: Ola Månsson

Ola Månsson gikk ved starten av året inn som administrerende direktør i Sveriges Byggindustrier. Han er sivilingeniør med spesialisering innen vei og vann fra Kungliga Tekniska Högskolan og var tidligere regionsjef i NVS Installation for Stockholm og Norrland i åtte år, administrerende direktør og konsernsjef for HifabGruppen og ansatt i Skanska i 18 år, blant annet som administrerende direktør i Skanska Teknik.

Bykjernekaren
Foto: Jan Lillehamre
Det er med dårlig arkitektur som med doping, mener arkitekt, forsker og samfunnsdebattant Erling Dokk Holm. Er terskelen for å velge billige løsninger lav, vil noen gjøre gale valg.
Gylne tider
Foto: David Bicho
Tiden er inne for å renovere den svenske statens boligsatsning fra 60- og 70-tallet, ­millionprogrammet. En svimlende kostnad, men med staten som pådriver vil tidenes ­oppussingsprosjekt gi samfunnsvekst, mener makroøkonom og journalist Pekka Kääntä.