Hopp til innholdet


Bykjernekaren

Det er med dårlig arkitektur som med doping, mener arkitekt, forsker og samfunnsdebattant Erling Dokk Holm. Er terskelen for å velge billige løsninger lav, vil noen gjøre gale valg.

1. Hva er god arkitektur – og hvor mye handler det om smak?
– God arkitektur handler ikke om smak i det hele tatt, men om proporsjoner, detaljering og estetikk. Det har vært gode formgivere i alle stilsjangre gjennom alle perioder i historien. Når det gjelder arkitektonisk kvalitet, er det forstemmende at mye av det stygge vi oppfører i dag skal bli stående i 100 eller 200 år. Særlig innen boliger og kontorbygg er det mye middelmådig. Men vi har fått mange fine nye kulturbygg de siste årene.

2. Enkelte hevder at mange arkitekter er for opptatte av å etterlate seg et signalbygg. Enig?
– Jeg synes ikke det stemmer. Jeg har jobbet på Arkitekthøyskolen i Oslo i mange år og opplever at studentene er mest opptatt av å lage bra arkitektur. Når de kommer ut, møter de imidlertid en masse forskjellige byggherrer, fra de som krever visse estetiske trekk til de som vil ha de billigste, kjipeste løsninger som finnes. Det er en stor misforståelse at arkitektene bestemmer så mye. Det er entreprenørene og utbyggerne som sitter med makten. Er bestilleren eller utbyggeren en som setter krav til god kvalitet, så blir det gode bygg. Hvis bestilleren tillater hva som helst av dårlige løsninger, blir resultatet deretter. Dette er som doping. Er idrettslederen lite opptatt av problemstillingen, blir terskelen for å stå i mot også lavere.

3. Hva preger måten vi lever og bor på i Skandinavia anno 2013?
– Det tydeligste utviklingstrekket er sterk sentralisering og urbanisering, og det har pågått i 100 år. Men presset øker ikke bare i byene, for det er ikke bykjernene som vokser, det er kommunene. Vi bygger ikke lenger byer, men nye forsteder. Det innebærer at det blir enormt mye transport av folk som skal på jobb eller til andre aktiviteter. Konsekvensen er at det oppstår køer og en form for kaos.

4. Hva er den største trusselen for god byutvikling?
– Det er at vi tillater at arealer i byenes randsoner bygges ut til handelssteder og boligområder. Det bidrar til spredning i stedet for konsentrasjon, hvilket er utrolig dumt. Det er helt unødvendig å bygge ut et rekkehusfelt på et dyrket jorde utenfor en by, for det er mer enn nok av arealer å ta i bruk. Jeg er overbevist om at mange funksjoner må samles hvis vi skal sikre bærekraftig byutvikling.

5. Hva er trenden innen boligutvikling?
– Selv om Norge er et eneboligland, bygges det nå langt flere leiligheter enn tidligere. I dag er det dobbelt så mange blokker under oppføring som for ti år siden. Dette skyldes at boligkjøpernes preferanser har endret seg. En gruppe er de eldre, som vil bo i leilighet fordi de ønsker et enklere liv. Samtidig er det en mye større andel som ønsker å bo i nærheten av et kollektivknutepunkt - særlig skinnegående transport.

6. Har vårt forhold til hjemmene våre forandret seg?
– I en lang periode ble hjemmene større og større, og den utviklingen har snudd. Ser vi på nyproduksjonen, blir de mindre og mindre. Ellers har hjemmet alltid vært en prestasjonsarena. Alle som har vært over et eksistensminimum har forsøkt å presentere hjemmet sitt – og da særlig stua - som finest mulig. Det nye nå er at også badet og kjøkkenet også skal være mest mulig presentabelt. Når det kommer til smak og rådende interiørtrender, så er det jo ikke lenger noen som samler på for eksempel gustavianske møbler. Nå har arkitektenes smak blitt folkets smak.

7. Hva er din prognose for industriell bygging?
– Jeg har stor tro på industriell bygging – det er enormt mye å hente der. Produktiviteten i byggesektoren har gått ned. Det må jo bety at den industrielle byggingen må være riktig. Det eneste jeg er forbløffet over, er at den industrielle byggingen ikke har endret seg mer. Jeg hadde forventet mer fremskritt siden de første ferdighusene ble levert på 60-tallet. En annen ting er at mange er stygge som juling. Det er ingen grunn til at modulbygde hus ikke skal ha god arkitektur.

8. Har det kanskje lav status å tegne hus for modulbygging?
– Ikke i det hele tatt! Jeg tror mange arkitekter ønsker å tegne for masseproduksjon, men det har vært vanskelig fordi ferdighusindustrien har vært så lukket. Jeg ser det lages mange fine arkitekttegnede modulbaserte hus i Sverige nå. I Norge har nok arkitektene blitt holdt utenfor. Arkitekter er blitt sett på som en vanskelig arbeidsgruppe, og det har vært konfliktfylte forhold mellom entreprenører, arkitekter og ferdighusprodusenter. Arkitektene har hatt ord på seg for å komme med løsninger som er dyre og dårlige, vanskelige løsninger. Det er ingen sannhet i det. Arkitekter er en stor og mangfoldig yrkesgruppe.

9. Du er en forsvarer av betong? Hvorfor?
– Det er et utrolig bra materiale, og jeg synes mye av arkitekturen i betong får ufortjent mye kritikk. Kanskje er den mindre åpenbart vakker. Men at formspråket er krevende, betyr ikke at det er dårlig. Uten bruk av betong ville vi vært et u-land. Å være negativ ut fra et estetisk ståsted, er imbesilt.

10. Ser du noen tydelige materialtrender?
– Massivtre er klart et interessant materiale. Det kommer sterkt fordi det har så godt Co2-regnskap og fordi det får frem så mye nytt på formgiversiden. Produsentene vil imidlertid måtte argumentere for hvorfor det skal brukes lim i stedet for plugger, men det finnes kanskje gode argumenter for det?




FAKTA

ERLING DOKK HOLM

Erling Dokk Holm er 1. amanuensis og dekan ved Markedshøyskolen. Han er aktiv i samfunnsdebatten, både gjennom sin spalte i Dagbladet Magasinet, og som kommentator på byutvikling og arkitektur i Dagens Næringsliv. Holm har arbeidet akademisk med byutvikling, design, arkitektur og moderne forbruksmønster. Han har tidligere vært ansatt i Norsk Form og ved Arkitekthøyskolen i Oslo ved Institutt for urbanisme og landskap, der han også skrev sin doktograd. Erling Dokk Holm har skrevet bøkene Fra Gud til Gucci (2004) og Varene tar makten (2001).

Den nye ryddegutten
Foto: Sveriges Byggindustrier/Rosie Alm
Som administrerende direktør i Sveriges Byggindustrier har Ola Månsson tatt mål av seg å heve moralen og forbedre konkurransesituasjonen i bransjen. Han har nok å henge fingrene i.
Ikonmakeren
Foto: Marte Garmann
Snøhetta-gründer Kjetil Trædal Thorsen (52) er glad for at de har tegnet et utkikkspunkt til fjellet selskapet er oppkalt etter.
Mr. Oppussing
Foto: Dansk Arkitektur Center
Etter 14 år som svensk fjernsyns hjemmefikser, er Martin Timell (52) overbevist om at tre er det beste byggematerialet.