Hopp til innholdet


Bygger for fremtiden

Adm. dir. Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg mener at byggeprosjekter må være ett prosjekt, ikke summen av ulike aktørers snevre innsats. Han tror fremtiden byr på både mer industriell bygging og smartere bygg.

1. Hvilken rolle ønsker Statsbygg å spille i forhold til det offentlige rom?
– Statsbygg skal synes, både fysisk og i den offentlige debatten. Fysisk gjennom våre bygg, eiendommer og byrom. Vi bygger fremtidens kulturminner og forvalter sentrale deler av Norges kulturarv og mest ikoniske bygg. Samtidig skal Statsbygg i den offentlige debatten og i forhold til bransjen spille fagetatens rolle og bidra til at utviklingen av vårt fagfelt er kunnskapsbasert. 

2. Hvilket ansvar har Statsbygg som offentlig aktør?
– Statsbyggs ansvar er først og fremst å tilby kostnadseffektive, gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter. Vårt samfunnsoppdrag er å være statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Samtidig er Statsbygg et verktøy for regjeringen til å realisere vedtatte -samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur, statlige- planinteresser, kulturminne-vern og miljø. I tillegg forventes Statsbygg å være et forbilde og en rollemodell for hele bygg- og anleggsnæringen. 

3. Hvordan skal Statsbygg fylle en rolle som forbilde innen byggeriet?
– Ved å være en krevende bestiller i våre prosjekter vil vi drive utviklingen i bransjen. Samtidig som vi utfordrer arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandørindustrien til å oppfylle de krav vi setter, må vi gi dem rom til selv å foreslå gode, funksjonelle og innovative løsninger. Det gjør vi ved å invitere til konkurranser der tilbyderne ikke bare måles på pris, men tildeles oppdrag på kriterier som kvalitet, funksjonell oppgaveforståelse og så videre.  

«Det er ved å optimalisere dagens bruk vi
legger det viktigste grunnlaget for også å
løse morgendagens utfordringer». 
Harald Vaagaasar Nikolaisen

4. Hvilken plass har tre som materiale i fremtidige byggeprosjekter?
– Kort sagt stigende, men fra et lavt nivå. Statsbygg leverte våren 2013 en analyse til Landbruks- og matdepartementet (LMD) for å gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Våre anbefalinger til LMD var å øke kunnskapen om bruk av tre i -næringen og blant premissgivere, å styrke dokumentasjonskrav til ulike byggematerialer, herunder miljø- og klimamessige egenskaper, samt bruke offentlige byggherrer som eksempler.  

5. Kan du peke på noen utvalgte offentlige byggeprosjekter og si noe om hva som gjør dem gode?
– Innen miljø vil jeg peke på Futurebuilt-prosjektene våre: Nytt nasjonalmuseum, Framsenteret og Folkehelseinstituttet.
  – Med tanke på arkitektur: Operaen, Informatikkbygget 2 på Blindern, og Gulating Lagmannsrett.
  – Når det gjelder byutvikling/byrom: Pilestredet Park og Operaen, og til sist innen forskning og utvikling (FoU) vil jeg løfte frem Fornebu som la grunnlaget for klimagassregnskapet og Urbygningen på Ås for bruk av lean og BIM.

6. Hvordan kan Statsbygg bidra til å forebygge problemer i morgendagens byggeprosjekter?
– Forskning og utvikling er blant virkemidlene vi benytter for å skaffe oss den nødvendige kunnskap og kompetanse til å svare på morgendagens utfordringer. Men det aller viktigste vi gjør er å løse våre kunders behov her og nå. Flesteparten av morgendagens bygg er allerede bygget og i full drift. Det er ved å optimalisere dagens bruk vi legger det viktigste grunnlaget for også å løse morgendagens utfordringer.  

7. På hvilken måte vil den digitale -teknologien endre byggebransjen?
  – Byggebransjen er midt inne i et paradigmeskifte med bruk av ny digital teknologi. Frem til nå har mye av fokuset vært på å utvikle disse verktøyene, men de har blitt brukt innenfor eksisterende arbeidsprosesser. Digitaliseringen åpner for å jobbe på nye måter. Byggeprosjektene har tradisjonelt vært løst som en stafett der de ulike aktørene har ansvar for ulike etapper, fra programfase til drift og forvaltning. Det vi ser nå er at økt informasjon tidlig gir rom for andre prosesser der aktørene sammen finner løsningene for hele byggets levetid. Dette er potensielt en «game changer» som kan endre kontrakter, gjennomføringsmodeller, entrepriseformer og roller/maktforholdet mellom aktørene i bransjen. 

8. Hvordan ser morgendagens byggeprosjekter ut?
  – Større tverrfaglighet og nedbygging av tradisjonelle faggrenser som har røtter tilbake til middelalderens laugsvesen: Byggeprosjekter må være ett prosjekt, ikke summen av ulike aktørers snevre innsats.
  – Smartere bygg; mer digital teknologi utfordrer tradisjonelle løsninger for varme og ventilasjon.
  – Mer industriell bygging.

9. Hva er status for miljøtenkning i byggebransjen?
  – Statsbygg ser en økende forventning blant oppdragsgivere, brukere og leverandører om miljøvennlige bygg. Vi ser også at dette ikke behøver å komme på bekostning av høyere kostnader. Arealeffektive bygg er også en viktig bidragsyter for å nå miljømålene våre. Større fokus på livsløpskostnader vil underbygge dette. Vi opplever at problemstillingen nå ikke er «hvorfor skal vi ha et miljøvennlig bygg?», men heller: «hvordan skal vi få til miljøvennlige bygg?». Her har Statsbygg stor nytte av den pågående sterke innovasjonen på miljøvennlige løsninger, nasjonalt og internasjonalt.

10. Hvordan blir morgendagens byggeprosjekter best mulig?
  – Bevisste oppdragsgivere og brukere som vet hva de vil ha, og gode byggherrer som kan operasjonalisere dette til utfordrende bestillinger til markedet, med rom for tildeling av oppdrag til den beste – som ikke det samme som den billigste.