Hopp til innholdet


Bygg med lyd

Lukk øynene og hør etter hvor godt rommet er.

HVA ER EGENTLIG DEN gode lyden i et rom? Hvis du tenker hvordan lyden virker i en gammel jernbanestasjon, der tunge metallhjul skriker mot jernbaneskinner, meldinger over høyttaleranlegget slenges mellom store hvelvinger, og menneskestemmer og tramping blander seg, så vet du noe om begrepet «dårlig akustikk».
  Den «gode akustikken» i et rom er ofte den du ikke legger like godt merke til. Den er mer planlagt. Som i kinosaler, klasserom eller kontorlandskap.
  – Et konserthus, for eksempel, er spesiallaget for musikk og akustikk. Mens restauranter og vrimlearealer med lave, reflekterende himlinger ikke alltid har like gode lydforhold. Alle har vel opplevd situasjoner der man knapt kan snakke med den over bordet, sier Tønnes Ognedal i Stavangerselskapet Sinus AS. Akustikkingeniøren er med på prosjekteringen av det nye konserthuset i byen, men jobber oftere med å fjerne ulyd enn å fremme godlyd.

Det er lett for oss akustikere å tenke for mye på målinger og teknikk, mens det er magefølelsen og opplevelsen av lyden som teller.
Tønnes Ognedal i Stavangerselskapet Sinus AS

AKUSTIKK ER KUNNSKAPEN vi har om «elastiske, mekaniske svingninger og bølger i gasser, væsker og faste stoffer, samt i overgangene mellom disse.» For oss lekfolk handler det om hvordan lyden beveger seg i rommet og mellom fysiske hindringer.
  Det kan påvirke oss mennesker. For eksempel kan vi bli irritert av støy eller av at stemmen vår drukner i veggen. Eller, som Ognedal forklarer, kan vi få en høystemt opplevelse av den dype bassen i et kirkeorgel. Men for at den lyden skal treffe mellomgulvet vårt, må den først bevege seg gjennom rommet. Den ferden styres av begreper som «etterklangstid», «romabsorbsjon» og «hallavstand». Harde veggflater og mange vinkler reflekterer lyden og jager den rundt i rommet. Mykere overflater som tepper eller gardiner, stjeler lyd. Mens avstanden fra der lyden lages og der den kan oppfattes, kan gjøre mye med kvaliteten på det du hører.
  Det er en avansert vitenskap, og ikke så veldig lett å få tak på. Lydkvaliteten er det jo til slutt hvert øre som kan gi karakter på.
  – Det er lett for oss akustikere å tenke for mye på målinger og teknikk, mens det er magefølelsen og opplevelsen av lyden som teller, sier Ognedal.

Rent teknisk handler det om å bruke perforerte plater eller lameller med en akustisk absorbant bakved.
Rune Pedersen i Moelven Danmark AS

ET GODT VRIMLEAREAL i et kjent bygg er foajeen i Operaen i Oslo. Her har akustikerne sørget for at det absorbenter både i himling og på vegg. Det oppleves behagelig å oppholde seg der, og man kan lett snakke med personene rundt seg selv om det er mange personer i rommet.
  Det blir mer og mer vanlig å ta akustiske hensyn i helt vanlige bygg.
  – Rent teknisk handler det om å bruke perforerte plater eller lameller med en akustisk absorbant bakved. Jo mer åpen veggkledningen er, jo mer lyd absorberer den. Det stiller krav til platens styrke å kunne nå en høy perforeringsgrad, sier Rune Pedersen i Moelven Danmark AS.

Guide: Akustikk

Definer en klar målsetting for hva slags akustikk du vil ha. Hvis vi ser bort fra arbeidsplasser med høye lydforhold, betyr gode lydforhold i de fleste sammenhenger at man ikke legger merke til «akustikken». Lydforholdene oppleves naturlige for rommet eller stedet og man er ikke plaget av støy. I konsertsaler og lignende ønsker man selvsagt at akustikken skal gi så god støtte til musikken at man legger merke til at lydforholdene er gode.

Uønsket lyd utenfor rommet dempes med tilstrekkelig lydisolasjon i skillekonstruksjonen. Gode skiller består gjerne av minst to lette lag med tilstrekkelig avstand. Så vil du gjerne ha en absorbent i hulrommet til de lette. Noen ganger også mellom glass i vinduer, men da sitter absorbenten bare i karmen, det vil si i randen av hulrommet.

Når lyden først er kommet inn i rommet kan den for eksempel dempes med absorbenter. Dette kan være mineralullplater med støvhindrende duk, perforerte plater, spaltepaneler og lignende. Disse slipper, litt forenklet sagt, lyden inn i seg, men ikke tilbake til rommet.